hits

Standing strong

Jeg str fortsatt. Prolapsen er p bedringens vei, men etter 1 time p baken klarer jeg ikke konsentrere meg om srlig mye annet enn ryggen. Jeg har sttt p kurs den siste uken. Bakerst i rommet, som om jeg er en salgs observatr og folk lurer stadig p om jeg m g, eller skal p do eller vil si noe. Det er aldri noen andre som str i lpet av en dag p kurs. Med unntak av foredragsholdere, selvsagt. Mange klager p at de blir trtte nr de er p foredrag eller kurs, de sliter med flge med. Jeg har en hemmeliget: Du trenger ikke ha prolaps for st. Hvem har egentlig bestemt at vi skal sitte nr vi skal konsentrere oss om noe? Jeg har innsett at nr jeg skal lytte til noen eller lre noe er det faktisk enklere flge med hvis jeg str. Jeg har ikke srlig greie p anatomi, men er det ikke naturlig at blodet strmmer lettere i kroppen nr vi str enn nr vi sitter? Og har du gode sko blir du ikke spesielt sliten heller. Har du ikke prolaps kan du jo selvsagt sitte innimellom og ta en pause, men da er det en viss fare for at hodet begynner henge. Jeg er av typen som kan sovne i forelesninger eller mter. Det er helt forferdelig egentlig, men sant. Jeg kan sovne hvor som helst. Bortsett fra i senga mi nr jeg skal legge meg om kvelden (jfr Mannen) Men sovne nr jeg str, det har jeg til gode oppleve.

Det st, st opp for noe, st ved noe, st p, st i det, begrepet st brukes som noe veldig sterkt. Og jeg kan ramse opp en haug med sanger som handler om stand by me, still standing, stand by your man og s videre. Begrepet uttrykker styrke, utholdenhet, modighet og trofasthet. st er det samme som vre sterk. Jeg forstr selvsagt at det er et abstrakt begrep, ikke konkret det " ikke sitte, men det har likevel ftt meg til reflektere over hva det betyr for oss st. Og hva det vil si vre sterk.


Str p stuegulvet lrdagskveld og ser p tv'n.

Hun er s sterk! Vi bruker det som et kompliment, men hva betyr det egentlig at noen er sterke? Er vi ikke alle sterke bare fordi vi er i live. Det er hardt leve. Til tider kan det fles noks urettferdig og uutholdelig. Krig, kreft og kriser. Synet blir uklart av trene som trenger seg p. Underleppa dirrer og begynner dra seg nedover. Jeg tr ikke si noe i frykt for at stemmen skal briste. En sang, musikk, et dikt, et blikk mellom brdre, et rrende yeblikk, noe trist, sykdom, dd, sorg, natur, deleggelse, glede og nr noe er morsomt spretter trene. Jeg kan nesten ikke komme p noe som ikke kan f meg til grine. Jeg griner av alt fra reklamer, til barnekor og gamle mennesker. Jeg er s svak sier jeg. Det betyr at jeg blir lett rrt og tyr til trer. Men hvorfor setter vi likhetstegn mellom trer og svakhet?

De som ikke har lrt seg hndtere flelser kan oppleve store problemer nr de fler noe sterkt. Som et lite barn som ikke har lrt det kan ogs voksne mennesker feiltolke flelsene sine.  De tror at de er sinte og slr rundt seg og roper, men egentlig er de veldig lei seg og redde. Dette er typisk slik jeg opplever 3-4 ringer og jeg anser det som min oppgave som forelder regulere disse flelsene. Jeg kan ikke tillate meg reagere p mine barns flelser p samme mte som jeg gjr p min manns. Jeg vet de jobber mye med dette rundt om i landets barnehager. Barns flelser alts, ikke menns. Selv om det er en interessant tanke siden jeg vet av erfaring at menn ikke tenker eller fler like mye som oss kvinner. Men nok om det. Det er er rett og slett en svrt grunnleggende egenskap det hndtere flelser og det vil hjelpe oss enormt mye i livet dersom vi har lrt kjenne p flelser og identifisere dem som det de er og at der rom for fle. For det er et spekter, ja jeg tror jeg skal driste meg til kalle det en skala av flelser og det er dur og moll og det er ikke alltid vakre toner. Dette er en allegori som passer godt for meg som spiller piano, gjerne klassiske stykker. Mine favorittstykker er ikke ensidig muntre eller dystre. De variere mellom lette toner og tunge, dype klanger, raske og langsomme takter. Slik er livet. Heldigvis spilles livet mitt i dur med noen f innslag av falske toner, jeg grter langt mer enn jeg burde.

Sjekk denne videoen hvis du lurer p hva jeg mener med variasjon i musikken.

Slik som dette br det spilles OG fles. I samspill med andre, p alle tonene.
(Link dersom du ikke fr opp videoen)

Jeg ser egentlig ikke p meg selv som hverken sterk eller svak. Jeg griner ikke fordi jeg har det vanskelig, jeg grter stort sett p andres vegne, men enda oftere renner trene fordi ting er vakkert. Og det er en merkelig mekanisme. Jeg kan hre noen toner eller se ut over et landskap og halsen blir tykk og ynene fylles. Grter jeg fordi jeg ikke har kontroll? Eller er det fordi det renner over, det blir overveldende? Spiller det egentlig noen rolle at jeg blir beveget? Mange syntes det er vanskelig se andre som grter og jeg blir ogs rrt av dette, men jeg syntes ikke det er vanskelig, det er for meg helt naturlig. Jeg tror trene betyr at vi fler s innmari sterkt. Vi har sterke flelser. De er ikke svake, de er sterke. Det ha kontakt med flelsene sine er kanskje ikke det dummeste, det trre kjenne p de, lre seg hndtere det og la de vre det det er. Emosjonell intelligens blir stadig trukket fram som en viktig ressurs for ledere. Og nringslivet leter ogs etter folk med hjartet p rette staden. Jeg tror arbeid, spesielt relasjonsarbeid, og det er jo egentlig alle jobber med mindre du arbeider alene med en maskin, blir lettere hvis man kan kjenne p flelser, sette seg inn i andres flelser og ikke gjre det problematisk med flelser. Noen blir sykemeldt fordi de fler s mye. Det har blitt en slags sykdom. Mange er deppa, og jeg kimser ikke av det, MEN vi er jo ikke syke selv om vi er triste. Det er stor forskjell p vre deprimert og vre lei seg. Det er helt normalt ha det kjipt i perioder i livet, og jeg forstr at dersom man er tynget av sterk sorg eller bekymring kan det vre vanskelig konsentrere seg p jobb, men er det da riktig kalle det en sykemelding? Jeg har ogs vrt delvis sykemeldt fra jobben siste tiden. Men jeg har jo ikke vrt syk. Jeg har hatt vondt. Det er ikke det samme. Jeg etterlyser gjerne et nytt begrep her. S om noen har et godt ord for en situasjon der du ikke kan vre i jobb, men ikke er syk s kom med det.

Ikke f meg til grte, hrer jeg ofte folk si. Det blir veldig vanskelig for meg ha en interaksjon med andre over tid og unng trer fra min side. S hvis du vil grte med meg er det greit. Om du er trist eller glad, jeg lar gjerne maskaraen renne for, av eller med deg. Jeg str og jeg grter. Jeg er sterk og jeg er svak.

 

Tro, hp og krysslaser

Det var et par dager fr morsdagen tidlig i februar. Mannen lurte p om jeg nsket meg krysslaser i morsdagsgave. Jeg klarte ikke svare p det. Jeg unnlot sprre om han hadde tenkt p noe til valentinsdagen ogs. Hjernen min scannet fordeler og ulemper ved skillsmisse. Mora di ble jo glad da hun fikk bilbane i morsdagsgave sier han. Nei, hun ble ikke det, men hun er snill og sa takk og var begeistret den gangen i fem og nitti da jeg og far fant stor glede i kjre med bilbanen. Hun ble nok heller ikke superglad da jeg gav henne Pocahontas p dvd i morsdagsgave noen r senere. Men dette er faren ved ikke oppgi konkrete nsker, du risikerer f noe andre mener du trenger, eller som de kanskje selv kunne tenkt seg ha. P sprsmlet om krysslaser klarte jeg svare at det hadde vrt hyggelig med blomster. Etter at jeg hadde spurt mannen 3 ganger om han ikke skulle dra kjpe en blomst til sin egen mor dro han faktisk og klarte selv finne fram til konklusjonen at det var lurt kjpe en bukett til hun som hadde bret fram hans to egne perfekte snner.

Fra vi blir fdt har vi behov for bekreftelse. Vi trenger yekontakt og nrhet, noe som forteller oss at vi er nsket og at vi tilhrer en flokk. Bekreftelsen vi fr fra andre er grunnlaget for selve kjrligheten. Babyer som ikke fr nrhet og tilknytning tidlig kan d av mangel p bekreftelse. Det er ingen hemmelighet at barn som har opplevd omsorgssvikt ofte sliter med skape gode relasjoner senere i livet. Men heldigvis kan vi lre kjrlighet. Viser du kjrlighet vil du svrt sannsynlig ogs oppleve f kjrlighet tilbake. Her er alts min teori at hvis du er underernrt p kjrlighet m du begynne elske litt mer. Det handler slettes ikke om motta gaver. Lett si nr mannen din foreslr kjpe krysslaser i gave til deg.

I ulike faser av livet har vi mer eller mindre behov for tilbakemelding p vr adferd, og noen har mer behov enn andre. S er det noen som mener at barn i dag fr for mye oppmerksomhet. At de blir roset for den minste ting og sliter senere i livet i de sammenhenger der de ikke konstant mottar tilbakemeldinger eller likes. Jeg tror personlig at det ikke er mulig gi noen for mye kjrlighet. Ta besteforeldre for eksempel. De jeg kjenner til i min nrmeste krets er smgale etter barnebarna og de heies frem og lftes opp og fr en flelse av at de er de beste i verden vre sammen med. De blir selvflgelig irettesatt nr de er uskikkelige, men mest av alt er det en uforbeholden kjrlighet uten like fra besteforeldre i min familie. Jeg blir fortalt at kjrligheten er annerledes til barnebarn enn til dine egne barn. Det foreldrene vre egentlig sier er at de er mer glad i barna vre enn i oss. Jaja, vi fr takle det. Vi er mer glad i barna vre enn i dem vi ogs. Vi roser god oppfrsel, vi jubler og klapper og syntes at barna er de beste i verden. Vi skal heie de frem og vise at vi er her uansett og at de betyr noe for oss. De skal ikke trenge gjre eller vre noe for f kjrlighet, det at de finnes er nok. Og de aller aller fleste klarer vise dette til barna (og barnebarna) sine. Likevel er det s mange unge i dag som ikke fler seg bra nok. De fler ikke at de strekker til. Jeg leser om at s mange kvinner sykemeldes fordi de ikke klarer mer, de skal vre s perfekte p alle omrder i livet og bukker til slutt under fordi de ikke klarer prestere p alle arenaer (hvem gjr vel det?). Jeg skal ikke skrike s hyt for jeg er sykemeldt selv, men det er meget konkret plassert i ryggen mellom 4. og 5. virvel der det er en prolaps. Jeg fler meg p ingen mte utilstrekkelig. Hvis du ser bort i fra at jeg ikke klarer knytte skoene mine selv eller sitte srlig lengre enn en lunsjpause varer. Men vi m tydeligvis minne hverandre p at vi er gode nok. Igjen. Dette er ikke rakettforskning. Vi m bare gi bekreftelse og trre be om det.

Jeg vet at dette er et gjennomgende tema i mange parforholdet. Den ene eller den andre fler seg ikke nok verdsatt eller sett. Mitt eget forhold er intet unntak. Heldigvis er jeg god p kommunikasjon. Spesielt lenge etter at jeg har tenkt en tanke og har samlet opp et par-tre drlige eksempler om mannens vremte samt eksempler fra i gr og i fjor og da er jeg superflink til uttrykke alt jeg mener om han. Som for eksempel at han er som bo med en tenring og at jeg egentlig bare kan forsvinne for det betyr tydeligvis ikke noe for familien om jeg er der eller ikke. Han vet ikke hva han skal si. Han spr meg hva jeg vil ha. Og jeg blir sint for jeg vil ikke si hva jeg vil ha, han m da for pokker skjnne det. Men s innser jeg at han ikke er tankeleser. Jeg tar meg ei brdskive og da innser jeg at jeg har sagt dumme ting og at jeg slettes ikke har oppfrt meg greit eller er perfekt eller er flink til gi han gode tilbakemeldinger heller. Og jeg sier: bare se meg. Elsk meg. Elsk meg til tross for at jeg fr parkeringsbter og har humrsvingninger. Elsk meg selv om jeg har spist opp all sjokoladen i skapet og selv om jeg er elendig p sette inn i oppvaskmaskina. Fortell meg at  det er viktig at jeg er her. For det er s viktig at du er her.


Hverdagskjrlighet: Ikke lett se det, men her er mannen ute mker bilen for meg fr jeg skal ut. Det er kjrlighet man ikke skal kimse av i dette vrharde livet.

Ingen vet hva som venter rundt neste sving. Heldigvis. Men akkurat n er vi her, vi har valgt leve sammen og der str du og tar ut av oppvaskmaskina. Det er da jeg bestemmer meg for kjpe en krysslaser til deg.

 

Fortell meg

at jeg er noe,

at jeg kan noe,

at jeg betyr noe.

Fortell meg det.

Ikke fortell meg

det jeg gjorde,

eller det jeg kunne gjort,

eller det jeg burde eller skulle gjort.

Nei, ikke fortell meg det.

Fortell meg heller

at jeg er noe,

at jeg kan noe,

at jeg betyr noe.

Fortell meg heller det.

Jeg trenger det,

skjnner du.

Jeg trenger det s srt.

Jeg trenger en syle av trygghet

lene meg mot gjennom livet.

Jeg trenger det,

skjnner du,

for det er s vrhardt leve!

Ragnhild Bakke Waale

Step by step

Jeg kommer fra en vandrende familie. Ikke det at vi er sigynere, nei de flytter ikke s mye p sin faste bostedsadresse akkurat. Men felles for bde mor og fars side av familien er at det finnes mange som er glade i g. Og familien min gr tur av ulike grunner. De gr tur i skog og mark, noen gr i gatene for se p hus og gardiner eller se hvem som har mkt grdsplassen eller hvem som lar adventsstaken st til mai. Mange gr av helsemessige grunner, bevege kroppen, lufte hue eller kanskje bare for komme seg fra A til B. g seg en tur er en helt naturlig del av hverdagen for meg og mange i slekta. Tanta mi har til og med skrevet en masteroppgave om g tur.

Jeg kjenner folk som ikke ser poenget med g en tur. De syntes ikke det er  skikkelig trening, eller det tar s lang tid hvis de skal g dit de skal, eller de syntes det rett og slett er veldig kjedelig. Jeg syntes hverdagen blir bedre med innlagte gturer i lpet av uka. P fredager liker jeg g hjem fra barnehagen. Vogna til minstemann skal uansett bringes hjem i tillegg til et lass med uteklr. Da er det like greit ta alt p barna og tusle den 400 meter korte turen hjem. For et par uker siden var det strlende sol fredagsmorgen og jeg sier fornyd til 3ringen at i dag skal mamma og pappa hente dere i barnehagen og s skal vi g hjem! Jeg forventet ett stort smil, en liten jubel og kanskje et hopp. Han ser p meg med en forundret og litt oppgitt mine: Men mamma, vi har jo bil! er svaret. Jeg inns der og da at han var sin fars snn og ikke sin mors.

Jeg har n ftt beskjed av kiropraktor at rumpeplagene mine ikke er muskelrelatert, men at det muligens kan vre en prolaps. Dette var en stor nedtur for meg og jeg innser at behandling og opptrening kan bli mer langvarig enn frst antatt. Jeg venter p MR-time og i mellomtiden har jeg bare ftt en eneste beskjed om hva som kan lindre. Du m g. G turer, flere ganger om dagen. Ikke lange, men kom deg ut, g en runde. Det vrste du gjr er legge deg til. Du m heller ikke bye deg eller lfte, men for all del s m du g. Merkelig nok var det et innslag om g p God Morgen Norge i dag tidlig. Mens jeg sto og drakk kaffe ved tv?n og lot ibuxen virke s jeg Erling Kagge snakke om alle fordelene ved g. Her var det ingenting nytt for meg. Vondt i magen, hodepine, stl, deprimert, demotivert, uinspirert, trist og lei, fastlst i en oppgave - det aller meste kan lses eller lindres med en gtur.

Minstemann i familien har nettopp oppdaget gleden med g. Han har klart sette et bein foran det andre i ca 3 mneder n og han har ikke tenkt stoppe med det frste. Han er svrt misfornyd hvis han blir lftet opp og bret dit han skal. Han vifter febrilsk med bena til skoene slenges i alle retninger til jeg setter han ned og fr p han skoene igjen. Deretter stabber han av grde i den retningen han selv foretrekker. Han vil aller helst slippe holde i hnda. Joda, dette er jo greit siden jeg ikke skal lfte om dagen uansett, men nr han da gr feil vei og helst ikke p fortauet da m man til slutt lfte p ungen. Eventuelt dra han etter meg, men det ser s lite hyggelig ut. Ved levering i barnehagen i dag var det ingen unntak i hans gglede. Jeg satte han ned utenfor bilen og han insisterte p sitt vis p f sekken sin p ryggen (for det har jo storebror). Han gikk heldigvis i riktig retning denne morgenen, men det gr jo ikke akkurat fort og svrt mange foreldre med ungen p armen hastet forbi oss. Da det kom ei barnehageansatt som vi kjente unnskyldt jeg meg med at det gikk litt sakte gjennom porten, han vil aller helst g selv, skjnner du sa jeg. Dama stoppet opp og sa, ja, men jeg syntes det er helt fantastisk at du tar deg tid til det. Det er jo slik han lrer. Jeg fulgte ikke opp med at jeg var sykemeldt og ikke klarte  g stort fortere sjl, langt mindre bre han, men smilte bare og sa jaja, det m man ta seg tid til og var svrt fornyd med min egen sakte-hverdag.

se barna ta sine frste skritt er spesielt og du vet at en ny hverdag pner seg for dem (og deg) nr de etterhvert ogs klarer holde balansen og ke farten. S gjelder det styre skrittene deres i riktig retning. Men av og til er det alts ikke s viktig hvor vi skal, s lenge vi gr.

Her er det egentlig en video av meg som gr, men jeg ser ikke ut til f lastet den opp rett,

 

 

Mist for all del ikke lysten til g. Jeg gr meg til det daglige velbefinnende hver dag og gr fra enhver sykdom; jeg har gtt meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke s tung at man ikke kan g fra den.

 

 

 

Kiss my ass!

Du m fortsette blogge nr du kommer hjem til Norge, sa de. Jada, sa jeg.

Det har ikke vrt noen umiddelbare spennende temaer p blokka mi de siste mnedene. Hvis du ser bort i fra at jeg sluttet i jobben som rekrutterer fr jeg hadde begynt fordi jeg fikk et annet tilbud. Snakk om luksussproblem. Den andre jobben ga bedre mageflelse og er en litt annen retning, men det fles riktig. Jeg har n skikkelig helgeflelse p fredag og den bermte tidsklemma fles mer som en varm "velkommen-hjem-klem" enn stress. Denne uka tester vi middager fra "godtlevert" og i dag sa den kresne 3 ringen at woken var "delicious!" S da er det bare velstand. Nr man er nyansatt og ikke har opparbeidet seg rettigheter p feks egenmelding eller "sykt-barn-dager" gjr man naturlig nok mye for unng mtte vre borte fra jobb. I dag, uke 3, dag 3 mtte jeg kaste inn hndkle. P grunn av rumpa mi.  

Jeg har da alts vrt hjemme i dag p grunn av store smerter. Vi snakker ikke hodepine eller mageknip, men en nerve er i klem i den ene rumpemuskelen min og venstre beinet er veldig vondt og dovner bort til tider. Da jeg googlet symptomene i natt fikk jeg naturlig nok ddsdommen av kvinneguiden, men jeg valgte likevel kontakte kiropraktoren min som har hjulpet meg tidligere med ryggplager. Kiropraktoren pstr at jeg har en hoven rumpemuskel. Jeg fatter ikke det. Den ser helt flat ut for meg. Mor mener jeg er arvelig belastet med flat rumpe. Det stemmer ikke, mor. Jeg beklager, men det er sannheten. Jeg (og du) har flat rumpe fordi vi ikke trener den. Men jeg har uansett ftt beskjed om ise ned rumpa 3 ganger om dagen, ikke bruke stramme jeans og ikke irritere muskelen. Jeg kan ikke huske at den rumpa har blitt spesielt irritert de siste rene. Jeg frykter at det kanskje er nettopp det hele problemet renner ut i; jeg har ikke trent nok og har muskelmasse som en utrent tobarnsmor. Ja, for det er det jeg er.  



Her er problemet mitt. Hvis du skulle lure p mer konkret hvor jeg har vondt, liksom. Piriformis kalte kiropraktoren det. "Piriformis kan ogs gi smerter og nummenhet nedover lret og benet, skalt falsk isjias. Samt bidra til smerter i korsrygg og hofte." Check check and check.
 


Dette er stillingen jeg m innta for orke skrive noe p pc. Sitting og sting irriterer rumpa for mye. Hva enn du gjr: Ikke hiss p deg en rumpemuskel! Uttrykket Pain in the ass har ftt en ny dimensjon for meg.

 

Jeg har gtt 5 r uten jobb og aldri en dag har jeg lurt p hva jeg skulle finne p eller kjedet meg. I dag har jeg alts vrt hjemme og jeg fatter ikke at jeg har holdt ut i 5 r! Jeg har riktig nok ikke hatt store smerter hver dag de siste 5 rene, unntaket er noen timer i august 2014 og september 2016. Men det gikk fort over. N har jeg hatt skikkelig vondt i 24 timer og gruer meg til legge meg for jeg kjenner at dette kan bli en lang natt. Jeg anser at jeg har rimelig hy smerteterskel, det har jeg blitt fortalt. Men mannen virker ikke spesielt bekymret for meg. Ikke p hyde med de p kvinneguiden, hvertfall. Dette til tross for at jeg hylte av smerte hver gang jeg skiftet stilling i senga i natt. Mannen er nemlig forkjla og brygger p den bermte mannlige versjonen av influensa. S da er det bare for meg ta meg sammen og ikke skrike s masse nr jeg beveger meg, for han har vondt i hodet. Kiss my swollen ass!

 

 

 

 

Engler i snen

Sn. Dette magiske hvite som faller fra himmelen her i Norge i vinterhalvret. Hvis du er heldig. Eller uheldig, alt etter yet som ser. Det er bare nedbr, men du verden s annerledes stemning den skaper enn sin vtere bror regnet. Jeg liker si at det gjr meg ingenting bo i Rogaland langs kysten. Mange spr om det, snn rent vrmessig m vre hardt for meg med vind og regn kontra kulde og sn. Tiltorss for at jeg kommer fra snhlet Raufoss liker jeg jo egentlig ikke sn og kulde og har aldri identifisert meg selv som en vinterperson. Jeg kan hverken g eller st p ski, bare skli p akebrett og lage lubne snengler. Men n har det alts falt sn i Sandnes. En betydelig mengde slik at nabounga har laget snmann som er s hy som en gjennomsnittlig norsk kvinne. Julegrana p tunet vrt har ftt sntunge grener som byer seg mot bakken som en slags rbdig hyllest til vinteren. Rot og sppel, visne blader og gr asfalt har tatt p seg den hvite kpen og julelysene som pryder s mange hus og hager reflekteres i det hvite og den mrke vinternatten blir lysere. Jeg blir varm om hjertet og ute er det stille. Det er sant som sangen sier at alle lyder pakkes inn i vatt. Sn som faller om kvelden er som stillehetsbomber. Bombarderer jorden med stillhet. Helt til morgenen kommer og vi m ut kjre. Hvor er snskuffa og snkosten og vinterstvlene? Det blir mer k en vanlig og grftekjring og uhell. Men til tross for alt dette er det likevel magisk, spesielt med den frste snen som legger seg. En av de hyggeligste lydene jeg vet om er ligge p gjesterommet hos mor og far om vinteren og hre snplogen som gr i de tidlige morgentimer. Nr jeg er der har jeg avlastning og ferie og lyden av snplogen forteller meg at det har kommet spass mye sn i lpet av natten at vi kan leke i snen og kjre spark og ake eller bare vre inne se ut p det uendelige hvite og derfor m plogen m g. Og plogen det er bonden og lreren og pensjonisten og alle andre som tilfeldigvis har en traktor med plog stende. Brytingen p Toten er betydelig bedre enn i Sandens nr det gjelder. Men snen har alts lagt seg for kvelden her i Sandnes. I morgen er det sndag og ingen skal lete etter snskuffa klokken 06.30. Ingen skal subbe p snvte fortau p vei til skolen eller skrape ruta med kredittkortet. I morgen skal vi vkne (forhpentligvis etter 6)  til en hvit morgen med en lysere dag i vente. Vi skal tenne 2 lys for hp og glede og fryde oss over at det bare er 2 uker til den store dagen. Og bare 5 dager til mannen kommer hjem takk og pris! Og om jeg liker at det snr? Selvflgelig!
 


A&O p sparktur p Raufoss i november. Et sparkfre de kan drmme om i Sandnes


Trnfalkenes tuntre har ftt p den vakreste julepynten. Sprs om det blir liggende til  den 24.
 

"I wonder if the snow loves the trees and fields, that it kisses them so gently? And then it covers them up snug, you know, with a white quilt; and perhaps it says, "Go to sleep, darlings, till the summer comes again."
― Lewis Carroll, Alice's Adventures in Wonderland & Through the Looking-Glass

God natt, for svarte!

Du m sove n. Vr s snill og slutt grine. Du m roe deg. Jeg er her. Du kan hvile. Du trenger ikke grine til du begynner hoste og gisper etter pusten. Du kan slappe av n. Bare vr stille litte grann s hrer du at jeg synger for deg. Jeg synger om en stille natt og om drmme stt, og at alle barna sover og oajaja boff og Gud bevare deg. Ikke spenn deg slik, slapp av lille venn. Ikke vri deg snn, jeg vil bare holde deg tett inntil meg.  Du m sove n. Mor er sliten og. Du har hatt feber hele helga og sovet i senga mi og jeg har heller ikke sovet godt. Jeg elsker deg, men du m sove n. Jeg er s sliten. Jeg orker ikke at du skriker og vekker bror, han sover n. Hysj! Vr s snill og sov! Hysj!

Unnskyld, det var ikke meininga bli sint, du griner selvflgelig ikke for moro skyld. Du er fortvilet og overtrtt og vet ikke hvordan du skal roe deg ned selv. Du er s liten. Du har ikke lrt deg hvordan du skal roe deg selv nr du er fortvilet. Du trenger noen, du trenger meg. Jeg trenger deg. N m vi bare vre sammen og roe oss ned. Du skal sove, jeg skal vre her og du kan vre trygg. Jeg setter meg p gulvet med deg i armene mine og synger og synger og synger. Du lukker ynene og klemmer bamsen tettere mot brystet. Jeg klemmer deg tettere til brystet og hvisker; sov godt, jeg elsker deg.

Du skal reise deg og g. Du skal lre deg mitt navn. Det skal kanskje bli litt tungt. Det skal bli kaldt og uvr vil du f. Men eg skal halde deg varm. Eg skal kvistre ditt navn, du skal sove i min favn. Og vi vil elske deg da.
Det vil bli tider med brk .Og vi vil nok sei nei. Du vil smelle med drer og skrike, eg hater deg! Det blir mange harde ord. Du vil prve oss ut, for sj om vi str fast. Men vi vil elske deg da

Oscar Danielson / Eva Weel Skram

Snipp, snapp, snute...

Alle eventyr har en slutt og vi er i ferd med lese de siste linjene i utenlandseventyret vrt. Om 2 uker er vi tilbake i Sandnes uten returbillett til Korea. Ingeniren skal riktignok tilbake fullfre jobben, mens jeg og smgutta starter et nytt kapittel i Trnfalkveien i Sandnes. Jeg er glad og trist og spent p en gang. Oscar har en kjempebra barnehage og vi har ftt nye venner som vi gjerne skulle tilbrakt mer tid sammen med. Men i desember er det uansett slutt og jeg har skt p jobber og nsker komme i gang snart. Det er lettere med jobbintervju ansikt til ansikt enn over nettet og selv om jeg har vrt s heldig og har hatt 2 intervju allerede vil prosessen videre bli enklere om jeg er i Norge. Oscars barnehage er tmt for hans nrmeste venner og i stedet for prve f nye venner her som vi likevel snart m ta farvel med setter vi kursen mot Norge og en ny hverdag. Vi bestemte oss for 1 uke siden og det er jo slik vi har levd s langt. Nr vi har bestemt oss for noe s bare gjr vi det og ser oss ikke tilbake.

Hva jeg gleder meg mest til? Venner og familie i nrheten! Barnevakt, bursdagsselskap, helgebesk, ettermiddagskaffe, playdates, fjellturer i den friske lufta som jeg har lengtet etter i snart 5 r. Jeg gleder meg til g p butikken og finne alt jeg trenger i en og samme butikk, til forst hva det str p innholdsfortegnelsen og til rmme, brunost, grovbrd og kjttkaker.

Men jeg kommer ogs til savne klimaet her i Korea. I dag er det 9.oktober og vi skal en tur p stranda. Det er 24 grader og skyfritt. Jeg kommer til savne barnehagebussen til Oscar og lekeplassene og alle lekecafeene her. Det alltid ha god tid, ingen ting jeg M gjre annet enn lage litt mat og vaske klr. Ingen forpliktelser, ingen store utgifter annen en de ferieturene vi bestiller og de har det ikke vrt f av. Nrheten til Asia og s mange eksotiske steder har vrt en fantastisk mulighet. Vi har p disse 2 rene beskt Phuket i Thailand, Cebu p Filippinene, Hong Kong, Bejing, Guam, Kyoto og Tokyo i Japan. Og innenlands har vi beskt Seoul og Busan og ellers en del smplasser rundt Geoje. Vi har ogs hatt 3 turer hjem til Norge. Og n er det fjell og fjorder som er eksotisk og vi gleder oss til utforske moderlandet og beske alle vennene rundt om i landet som vi har blitt kjent med utenlands.

Tongdosa tempel. Vrt frste mte med Koreanske templer.


Fillipinene


Thailand


Hong Kong


Beijing


Guam


Vietnam


Kyoto


Tokyo

 


Gujora beach, Geoje

Jeg kan trygt si at disse 5 rene kommer til g i historien som de mest innholdsrike og de rene som har endret livet vrt mest. Vi har giftet oss, ftt 2 barn, ftt flere venner enn vi klarer telle, jeg har lrt et nytt sprk, Ingeniren har lrt seg like bde Cognac og blmuggost. S n gjelder det bare dra hjem, pleie de gamle relasjonene vi hadde fr vi dro ut som har blitt forsmt.  Og selv om jeg vet at jeg kommer til savne dette livet s er jeg ferdig med det for en stund n. Jeg trenger nye utfordringer og jeg gleder meg til hverdagen i Norge og den bermte tidsklemma som alle snakker om. Bring it on!

 

Jeg vet alltid hvordan slutten skal vre. Det er der jeg begynner.
Toni Morrison

Naboen i nord

Mange spr hvordan jeg opplever spenningen mellom Sr-, Nord-Korea og USA. Det jeg opplever mest er at det   svrt mange sprsml fra de hjemme i Norge. Her tar de mye mer med ro. Overskriftene i de norske avisene forteller om missiler og gale utsagn fra Trump. VG har alltid en atombombe p forsiden og en Asiaekspert som forteller om hvor nrme vi er en verdenskrig og mulig apokalypse. De koreanske avisene opplyser ogs om oppskytninger, men fokuserer mer p forhandlinger og hvordan man skal forhindre strre konflikter. De internasjonale selskapene her nede har naturlig nok evakueringsplaner for sine ansatte og familier og vi vet hva vi skal foreta oss ved en eventuell alvorlig situasjon. Mannens arbeidsgiver har 5 niv p hvor trygt det er oppholde seg i landet der 5 er svrt farlig og 1 er svrt trygt. Sr-Korea har niv 2 kun fordi de p papiret fortsatt er i krig med Nord-Korea da det ikke har blitt signert noen fredsavtale, kun vpenhvile etter Korea-krigen. De fleste jeg snakker med sier de er mer bekymret for angrep fra Trump enn fra nord. De er vant til at Kim er stor i kjeften. Bde han og faren og bestefaren har brukt hard retorikk, men lite har skjedd. En god indikator p hvor stor fare det er for et angrep fra USA vil vre dersom de Amerikanske soldatene i Seoul begynner evakuere familie. Da tror jeg det er  p tide vende snuten hjem uavhengig av prosjektslutt.

Det er ingen som spr meg hvordan det var da jeg kjrte til butikken i dag. Selv om det i realiteten er en mye strre risiko og svrt mye mer sannsynlig med en ulykke her til lands enn at en atombombe skal utslette oss. Det er heller ingen som spr meg om jeg drukner, blser vekk eller fr solstikk. Alt dette er mer sannsynlig. For et par uker siden hadde vi et slikt regnvr at det var 2 cm vann over hele vaskerommet og p det ene soverommet bokstavelig talt fosset sur nedbr inn gjennom vinduskarmene.

Jeg satte p en film s 3 ringen holdt seg i ro. Minstemann syntes det var fantastisk gy plaske rundt i vannet som rant p gulvene og jeg mtte bare gi opp holde han unna. Jeg brukte alle hndklrne i huset for unng de vrste vannskadene, men med den byggestrukturen husene har her er jeg sikker p at det er vann i de fleste lag av isolasjon og bygningsmasse. Ingeniren gjorde en helteinnsats og brukte hevertprinsippet p terrassen for f vannmassene unna. Denne dagen kom ingen i huset seg p det de skulle. Oscar var hjemme fra barnehagen og mannen tok en feriedag. Det var med andre ord riktig s hyggelig. Vi hadde riktignok ftt emergency alert p telefonen som varlset om nedbret som var p vei. Slike meldinger er en av de tingene de er svrt flinke p her nede. Er det meldt mye vind eller nedbr s fr alle melding p telefonen. For de som ikke har opplevd dette kan jeg fortelle at dette er en forferdelig fl lyd og nr du er i et offentlig rom og ALLE mobiler lager denne lyden, ja da blir man oppmerksom. Eller nr den ringer midt p natta for fortelle deg at du m st opp ta inn klesvasken som henger til trk ute. Som regel str det bare at man ikke m dra ut p sjen, at man m binde fast parasollene sine, eller holde seg unna steder med rasfare. Dersom statusen skulle endre seg mellom Nord og Sr er jeg ogs helt sikker p at de har et godt varslingssystem for dette.

Dette var bare en liten opplysning til dere der hjemme, ikke vr redd for naoben vr, vr mer bekymret for vret. Med andre ord snn som vi nordmenn alltid er

 
Det regner p den gode
og det regner p den onde,
dog langt mer p den gode,
for den onde stjal hans paraply.

 
Charles Bowen

Fdested: Geoje, Korea

FYI, dette er en fdehistorie.

En kveld for nyaktig ett r siden hadde mannen satt seg godt til rette for se en fotballkamp. Dette var visst en av de viktige slaget og han hadde sagt til meg tidligere p kvelden; "Ikke gidd fd i kveld, er du snill". S snill hadde jeg ikke tenkt vre.

Jeg var 1 uke p overtid og mor hadde allerede vrt en dry uke p besk for hjelpe oss med logistikk og stell rundt nedkomstiden. 1barn skulle bli til 2 og 3 familiemedlemmer skulle bli til 4. Alle som har fdt vet at nr man har gtt 1 uke over termin, da er man ikke srlig gira p holde igjen og jeg hadde slettes ikke tenkt la en fotballkamp stoppe meg. Jeg satt og gynget p bosuballen min da frste omgang og frste rie begynte.  Jeg gjorde ikke noe stort nummer ut av det, gikk og fant fdebaggen min, skiftet klr, gikk inn kysset 2 ringen god natt og grt en skvett. Den sovende, fredelige, blonde pjokken skulle snart f livet sitt snudd p hodet og ville fra n av mtte dele alt han har inkludert mor og far. Jeg reflekterte et yeblikk over at jeg som enebarn alltid nsket meg ssken og slo meg til ro at jeg n skulle gi han en stor gave.

Mannen lsrev seg til slutt fra tv-skjermen, mor klemte oss og gav oss lykkenskninger fr vi trasket ut i den varme, mrke septemberkvelden og kjrte de 4 minuttene til sykehuset.

Det var stille p fdestua. Det gikk et par vaggende damer der med drypp og monitor p seg. Jeg hpet inderlig at jeg skulle slippe vente srlig mye lenger p lillebror. Den eneste engelsktalende doktoren p sykehuset var ikke p jobb. Han sa det til meg for bare en uke siden at jeg ikke mtte fde denne helgen, han var p ferie. Han tilby meg bli satt i gang fr han dro p ferie slik at han kunne ta i mot denne enorme nordmannen. Han lurte nok p hvordan det skulle ta seg ut nr en 4+kg baby skulle se dagens lys.

"We try and deliver tonight" sa legen til meg. Det var ca all engelsken han kunne. Sa ble jeg lagt inn p et rom der jeg trodde jeg skulle fde. Jeg fikk lagt inn drypp, for det er prosedyre selv om mor er frisk og rask. Dette er bare en av mange prosedyrer. Sykepleierne som s til meg mens jeg l og jobbet med bli klar til f ut ungen snakket svrt lite engelsk og jeg mtte bare slippe all kontroll og stole p at de visste hva de holdt p med. Mannen og jeg satt diskuterte navn, det var enda ikke avgjort, vi sto mellom to navn. Stemningen var god og vi var begge ved godt mot. Han hadde sett p mobilen at kampen han n gikk glipp av ikke var srlig spennende, s fde i kveld var ikke det vrste som kunne skje.
Etter ca 2 timer fikk jeg epidural etter eget nske. Mannen hadde ftt beskjed om g ut da de satte epiduralen. De er svrt opptatt av privatlivet for den fdende kvinnen. Men de har visst glemt hvordan barnet ble unnfanget. Han gjorde uansett som han fikk beskjed om og satte seg p gangen. Tiltross for det mange sier om at det stopper opp nr man fr epidural gikk det n fort i svingene. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde full pning for deretter be meg om g inn p fdestua ble jeg noe overrasket. Mente de at jeg skulle g med full pning og epidural innabords? Det viste seg at de er svrt gode med smertelindring i Korea og jeg hadde full flelse til tross for epiduralen. Jeg kom meg ut av senga og gikk ut p gangen. Der satt mannen og han ble en smule overrasket da han s meg komme vaggende. Han ble tilkalt og fikk p fullt "operasjonsutstyr". Munnbind, forkle og hrnett. Sykepleieren snakket fort til han og sa phone phone phone. Hun ville han skulle ta ut telefonen sin legge den i lommen p forkle slik at hun kunne dokumentere oss etterp.

Da jeg hadde kommet meg inn p fdestua uten at babyen datt ut (for det fltes ut som det der jeg gikk) ble jeg bedt om g opp p en krakk for legge meg i senga. Jeg prvde forklare at jeg var hy nok til legge meg i den senga uten klatre opp p krakken. Men prosedyre er prosedyre og man m opp p krakken for komme til senga. Jeg veltet meg ned og var klar. 2 trykk og der var han. Det var ikke spesielt personlig eller hyggelig, men det fltes trygt og jeg var utrolig lykkelig nr det var over og for at det gikk like kjapt og ukomplisert som med frstemann. Jeg var ikke like fornyd da de tok han fra oss og skulle stelle han og ta seg av han mens jeg hvilte. Jeg hadde ikke akkurat behov for slappe av etter den kjappe fdselen. Jeg var blitt advart mot at de tok de nyfdte vekk fra foreldrene og hadde derfor spesifisert dette i et fdebrev. Men dette hjalp dessverre lite. Etter at jeg hadde grtt konstant i 30 minutter gikk mannen sa at vi mtte ha den babyen N. Det var ikke spesielt populrt, men det brydde vi oss ikke om. Vi hadde ingen planer om vre tilbakevendende kunder p sykehuset. Etter 2 mindre hyggelige netter p fdeklinikken kom vi oss hjem til mannen, mor og han som var blitt stolt storebror.

Stolt trillehjelp


Frste mtet. Legg merke til den lekre sykehuskjortelen min.


Utsikten fra rommet mitt p sykehuset.


Denne lille blomsten fikk vi fra TOTAL. Lurer p om de hadde ftt med seg at det ble gutt.


Alle var enige i at det var en fin liten baby

N har det alts gtt ett r. Vi har kommet oss litt ovenp og er ikke helt satt ut av rollen som tobarnsforeldre. Oscar liker presentere lillebroren sin for nye mennesker. "Look, this is my little brother" sier han stolt og holder rundt han. Og den lyse, blide gutten er som sin bror svrt populr her i sten. Aksel har i sitt korte liv beskt Norge, Vietnam, Guam og Japan og i passet hans str det Fdested: Geoje, Korea


Bursdagsfeiring i Norge i august

Gleda er mest alt for stor til bera.
Hei du vesle, velkommen til jord!
Ubrukt er livet ditt, open ligg verda
og ventar, og gler seg til dine spor.

 

Hvordan skaffe seg jobb

Kjenner du noen som har bruk for meg? Jeg er p jakt etter jobb i 2018 og det er faktisk bare ca 4 mneder til og da er det vel p tide slenge ut en aldri s liten uoffisiell jobbsknad.

Hva er jeg brukanes til? Det meste. Du fr be om CV hvis det er nskelig, men frst og fremst er jeg veldig gira p jobbe.

Her er grunnene til at jeg gleder meg til komme i jobb igjen:

1. Tjene penger sjl. Mannen fyller 30 r om noen f uker. Det hadde vrt innmari koselig kunne kjpe noe til han som han ikke strengt tatt hadde betalt for sjl. Jeg satser p en mulighet til gi han en veldig bra gave i 31 rs gave i stedet.

2. Ha noe bidra med i samtaler: En hyggelig kveld i Stavanger med en knippe gode venninner snakket de andre om jobbene sine, alle oljerelaterte. De fleste innen HR-stillinger. De snakket om jobbmarkedet, oljekrisen, om kollegaer, om faglige utfordringer og personalkonflikter. Jeg lyttet, drakk vin, tok en sjokoladebit, dro ut strikken i hret mitt og sa: Opplever dere ogs at dere fr vondt i hodebunnen nr dere drar ut hrstrikken? Det var alts mitt bidrag i den samtalen. De er heldigvis venninnene mine den dag i dag for di de vet at jeg har potensiale og mer by p.

3. vre voksen. I hvertfall leke voksen. Ordne meg om morran, dra ut, mte voksne mennesker, diskutere annet enn barnemat, barnebker, barneklr og barneavfring.


Snn kan jeg se ut nr jeg leker voksen og ordner meg. (og drar til Tokyo p jentetur)

4. Mte nye mennesker. En ny jobb vil dra med seg nye bekjentskaper. Mer naturlig enn det jeg holder p med i dag. Jeg slipper sende melding til ukjente for sprre om vi skal bli kjent, men kan sl av en naturlig prat med nye mennesker i lunsjen eller p kontoret. Dette er selvsagt forutsatt at jeg ikke oppretter et enkeltmannsforetak der jeg jobber hjemmefra og blir Kre Kollegals. Dette er riktignok uaktuelt siden jeg hverken har en ide jobbe med eller disiplin til jobbe fra kjkkenbordet 5 dager i uka uten sette over en brddeig, bestille nye sofaputer p nett eller sette over en maskin med sengety. Nei, jeg nsker meg en arbeidsplass med mennesker.

5. fle at jeg gjr en forskjell. Jeg vil gjerne vre til nytte, fle at jeg bidrar til noe strre enn husholdningens eksistens. Kanskje kan jeg vre s heldig f en jobb der jeg kan hjelpe andre. Eller hva om jeg kunne skrive noe som kunne gjre en forskjell for noen?

6. Betale skatt. Dette hres kanskje helt p kanten ut av hva man kan nske seg, men jeg vil da for pokker bidra til velferdssamfunnet. Jeg vil svrt gjerne ha de godene Norge.as tilbyr og slik vi har det n har vi ingen rettigheter i Norge, selvsagt menneskrettigheter, men jeg snakker om de fordelene man har av vre folkeregistrert i Norge.

7. ha fri. ha fri er for meg gjre noe annet enn det man gjr til vanlig. I dag gjr jeg ca det samme enten det er hverdag eller helg eller ferie. Jeg gleder meg alts til ha en jobb ta fri fra.


For eksempel slik skal jeg ha det nr jeg har fri

Hva skal jeg s gjre for f meg en jobb? Arbeidsmarkedet i Stavanger omrdet er fremdeles ikke brennhet. Nr jeg holder p med Yoga sier alltid Yogien min: "put your mind in to it", for f til noe. Bare bestemme meg for at jeg skal klare f den armen rundt ryggen og fram til ta. (Jeg har penbart ikke den rette innstillingen eller fysikken for f til dette. Enn) Dette er ogs en filosofi som gr igjen hos folk som snakker om oppn ting i livet. Det bestemme seg for noe eller manifestere som man liker kalle det, vil vre avgjrende for oppn det du nsker. Jeg har lenge tenkt at dette er for godt til vre sant, litt for enkelt. Jeg ble derfor glad en dag jeg hrte en svrt suksessfull businessdame som sa: "Det nytter ikke hvor mye du manifesterer at du skal f en jobb og bli suksessfull, du m jobbe hardt for det ogs. Beinhardt!" Ble du glad, tenker du kanskje? Ja, for det betyr at det er litt vanskeligere enn bare bestemme seg for det, da kunne vi jo alle vre der vi nsker i livet. Hun hadde meditert, manifestert og bedt ilt hyere makter om f den jobben hun nsket, men oppdaget at frst nr hun begynte jobbe for det, fysisk, som oppske nskede arbeidsplasser, snakke med mennesker i tilsvarende stillinger, frst da pnet det seg store muligheter for henne. S da kan man sprre seg om det er selve manifesteringen eller innsatsen som utgjr resultatet?

Jeg har stor tro p en kombinasjon av disse. Du m ha troa p at du skal f til noe, at du er bra nok, at du kan klare det, hvordan skal ellers andre og en potensiell arbeidsgiver har troa p deg? Jeg innser ogs at jeg har drevet med manifestering lengre enn jeg var klar over. Dette gikk opp for meg da min beste venninne leste opp noe fra Russeavisa 7 r etter det var skrevet. Det var skrevet av henne, men var en observasjon av meg. Det vil ikke forundre meg om du om noen r reiser rundt i verden og jeg ser for meg at du vandrer rundt i en storby, sitter p cafe og nyter livet Dette leste hun opp for meg mens jeg bodde i Paris. Dette var fordi jeg tydelig hadde uttrykt et nske om at det var slik jeg vil ha det. Hun hadde ogs heldigvis penbart troa p at jeg kunne f det til. Reise, oppleve, skrive, nyte. Det er jo spot on livet jeg lever i dag. Men har jeg jobbet for f det slik? Kanskje ikke fysisk, men jeg har sagt ja til mulighetene, jeg har vrt uredd for det uvisse og jeg har ofret karriere (slangt) og kanskje noen vennskap, definitivt mange bursdagsfeiringer i Norge. Tilgi meg for dette. Jeg lever i dag livet mitt p beste vis og jeg hper jeg klarer forsette med dette nr vi returnerer til Norge. Med en jobb. Det bde manifesteres og jobbes det for. I mellomtiden nyter jeg maksimalt av den siste tiden i Korea.

 


Jeg koser meg med lunsjer ute.


Jeg gr p nydelige turer til fantastiske fjelltopper

 

 
 

 
 

Korea 3.0

Here we go again. En tredje hst i Korea. At det har gtt 2 r siden vi kom hit er vanskelig fatte. Minstemann er snart ret og baby-O har blitt 3(!) Jeg husket med gru sommeren i Korea i fjor der jeg gikk hygravid og kokte. Vi valgte derfor i r tilbringe 10 uker i Norge. 4 av disse ukene ferierte Ingeniren med oss, mens de resterende ukene var det besteforeldre og vrig familie som tok i et tak s ikke undertegnede gikk helt av skaftet.
Helt klare for Korea 3.0 p vei hjem fra parken

 


Dette var bare noen av de gode stundene og et knippe av menneskene vi hadde s mye glede av de 10 ukene i Norge.

Vi hadde det veldig koselig i Norge i sommer og fikk vrt masse sammen med mange av de vi er s glade i. Men jeg var rimelig klar for dra tilbake til egen leilighet og mannen og ikke minst barnehagen. Den 20 timer lange turen tok jeg alene med begge barna. Jeg har forsttt at jeg anses av mange for drive med ekstremsport. Det vil si at jeg gjr ekstreme handlinger der barna er inkludert. Det ene er selvsagt at jeg har fdt begge i utlandet. Frst p fransk, deretter p koreansk. Push er push sa jeg s kjekt til ei som spurte. Hun var overhodet ikke enig. Noen vil kanskje mene jeg tar litt lett p ting. Dette er noe som har smittet over p meg fra Ingeniren. Men jeg er ogs rimelig god p planlegging og forutse mulig situasjoner. Jeg kan derfor si at flyturen via Kbenhavn, innom Tokyo og med endelig stoppested i Busan gikk smertefritt. Det skal sies at jeg for anledningen hadde anskaffet meg 2 geniale hjelpemidler.

Frst og fremst hadde jeg (les:mannen) kjpt eget sete til han p 11 mneder. S hadde jeg med meg en CARES sele som jeg ikke kan f rost nok (nei, dette er ikke sponset innlegg, men det burde det vrt) Aksel kunne sitte helt alene, trygt fastspent med sele over skuldrene, festet foran brystet og ned i flysetets sele. Det frste jeg gjorde da jeg kom p flyet som vi skulle befinne oss p i 10 timer var feste han i denne selen. Flyvertinnen kom gjorde meg oppmerksom p at jeg ikke kunne ha han i denne under takeoff og landing, men da mtte jeg stille sprsml ved dette siden jeg hadde lest at det kunne man faktisk. Flyvertinnen mtte sjekke med flere og helt riktig, Aksel kunne sitte der under hele flyturen tiltross for at han er under 2 r. De ansatte ble s begeistret for at jeg hadde med meg denne og forsto at det gav meg en enorm frihet i forhold til mtte ha han p fanget. De hadde aldri sett noen bruke denne selen, med unntak av noen barn med nedsatt funksjonsevne som for eksempel ikke klarer holde seg oppe selv. Flyvertinnen spurte om f ta et bilde av Aksel som de kunne vise i sin undervisning slik at de ansatte ble klar over at denne selen var godkjent og genial. (SAS burde ogs sponset meg litt for dette)

Jeg kunne mate han med begge hender, hjelpe 3 ringen samt reise meg opp og ta ting fra hattehyllen uten mtte vre redd for at han skulle bikke framover eller reise seg opp klatre bak. Helt avgjrende for en behagelig reise alene med 2 (eller flere) barn. P siste flyturen sovnet Aksel under takeoff og ble sittende fint i selen som i et bilsete.

Det andre produktet jeg er svrt glad for at jeg hadde med meg var BED BOX (Forsatt ikke sponset) Den annonseres som vre genial for at barnet skal f sove godt p flyet. En liten koffert du setter forran setet til barnet, den inneholder en madrass som du tar ut og legger i setet/opp kofferten slik at det blir en liten seng/fotskammel til barnet. Som seng fungerer den best dersom du ikke sitter p fremste rad. Jeg opplevde at den skled litt unna og madrassen skled ut nr barnet flyttet p seg. Det jeg syntes var det beste med denne var at Oscar kunne sitte p den p flyplassene. Jeg bar Aksel p magen og Oscar dro jeg etter meg p denne som han mente var hesten sin. Han falt bare av 2 ganger og da var det heldigvis rett tilbake i sadelen. Av og til dro han kofferten etter seg selv og da var det hunden hans. I tillegg hadde han bamsen og noen av tingene sine oppi den s dette var stor stas og jeg vurderer sterkt anskaffe en til nr minstemann blir litt eldre.

N er vi snart 3 uker inn i vr tredje hst her nede. Det er 28 grader og regn i dag og jeg er svrt fornyd med avgjrelsen om ikke vre her i den vrste heten og fuktigheten. Men vi har ogs klare dager og strandliv, terassekos og varme kvelder er innmari deilig etter en sommer i Norge der jeg kun hadde p meg bikini i boblebadet til M&M som holdt mange-og-tredve grader.


Boblebad p verandaen er IKKE oppskrytt

Men det er ikke bare bare vre expat p samme sted lenge. P den ene siden er det deilig kjenne stedet, vite hvor man skal g, handle, leke. Det vanskelige er at svrt mange av vre venner og bekjente har forlatt ya. Flokken er spredd for alle vinder og tilbake sitter jeg og er Viggo Vennels p vennejakt. Jeg tuller ikke nr jeg sier at jeg hadde 1 person sende mld til om finne p noe nr vi kom ned igjen. Heldigvis gadd hun mte meg og tok med seg noen flere folk s brtt var jeg ikke s alene. Du kan selv forske fjerne for eksempel 6 av de du henger mest med og se hvor mange du har igjen p lista ringe nr du vil ta et glass eller g en tur. Det er ikke frste gangen jeg har gtt en hst i mte uten spesielt hye forhpninger om knytte nre vennskap. I fjor sommer, da jeg gikk gravid med Aksel hadde mange av mine nre venner dratt tilbake til Norge. Jeg gruet meg til komme tilbake til Korea etter sommerferie i Norge. Hva skulle jeg gjre med en liten baby og ingen venner?  Lite ante jeg om at jeg skulle f naboer som ble svrt nre venner det kommende ret. Jeg er s takknemlig for det. Derfor tar jeg ikke sorgene p forskudd denne hsten. Jeg vet at det finnes s vanvittig mange kule, fine, snille, gode mennesker, og jeg treffer de ikke hvis jeg ikke gjr en liten innsats. Heldigvis for meg trives jeg fortsatt svrt godt i eget selskap, og jeg er jo aldri alene, men har en som snart blir ett r krabbende etter meg hvor enn jeg gr. Jeg har tatt til fornuft og anskaffet barnevakt s jeg kan komme meg litt ut p voksenting et par ganger i uka. Helt avgjrende for egen psyke og myk overgang for barnet som tross alt skal begynne i barnehage s fort vi er tilbake i Norge.

Og nr er vi tilbake i Norge? Jo n kan jeg med sikkerhet si at det blir til jul. Kanskje helt sikkert muligens. Snn er det alltid i dette livet vi lever. Vi trodde helt sikkert vi skulle kommer hjem til sommeren. S skjedde dessverre en stygg ulykke p plattformen og arbeidet mtte stoppes i flere uker pga granskning. Det allerede forsinkede prosjektet ble enda mer forsinket og jeg grt fordi jeg ikke kom til flytte hjem til sommeren, men i virkeligheten hadde 7 mennesker mistet livet og jeg mtte ta meg sammen for vi var tross alt ikke skadet og det mtte vre 6 mneder ekstra utenlands og slippe jobbe burde ikke vre verdens undergang. Men dere vet hva jeg mener. Tiden er inne for bruke hodet, for endring og utvikling. Da kan du jo blogge litt mer i hst sa Ingeniren s fint. Ja vel s fr jeg det da.

Barnet sover, middagen, hjemmelaget fiskegrateng, var ferdig laget fr klokka var 11, klrne er vasket, men brettejobben tar jeg til tv'n i kveld. Ute regner det som det bare kan regne i Asia og om en times tid kommer 3 ringen hjem med bussen. Da skal vi danse i regnet og hoppe i sledammer, for det er noe av det herligste han vet om. Jeg er heldig. De siste mnedene i Korea skal nytes. Jeg er klar for Korea 3.0.

 

 

nsjless

Dialekta mi blir ofte kommentert. Som regel spr folk hvor jeg kommer fra, for de hrer at her er det noe rart, men jeg er s utvasket etter for mange r sammen med ikke-totninger at det kan vre vanskelig oppfatte den breiale innlandstonen med de tjukke L'ene og den hyppige bruken av de tre siste vokalene i alfabetet. Annerledes er  blant annet et ord som er veldig feil av meg bruke etter som det som kjent heter nsjless p totning. Men jeg foretrekker skrive p bokml s derfor blir tittelen unntaket nr jeg i denne teksten vil fortelle litt om alt det jeg opplever som er annerledes om dagen.

Jeg skrev sist at det var lite med bekreftelser fra andre enn mannen. Jeg klager ikke, det er ikke alle som fr det fra mannen sin heller. Men n haglet det jo inn med gode ord fra dere etter forrige innlegg. S utrolig koselig hre at mange liker bloggen min. Det gav meg en skikkelig boost som jeg slettes ikke hadde regnet med. Jeg flte til og med at jeg fikk et bittelite innblikk i hverdagen til disse superbloggerne da jeg leste kommentarene som kom p min fars facebookside. Mine foreldre har som vanlig delt stolt mitt innlegg og det er jo vel og bra. S hagler det inn med likes og kommentarer fra deres venner som selvsagt vet veldig godt hvem jeg er, men som jeg aldri hadde kjent igjen p gata. Denne gangen gjaldt kommentarene utseende mitt p det uhytidelige tullebilde jeg hadde tatt foran speilet p bursdagen min. Typisk toppbloggerproblem med andre ord. De sammenlignet meg med andre kvinner i slekta der noen mente jeg lignet p den ene og noen p den andre og hun som de mente jeg lignet p syntes det var hyggelig, men syntes litt synd p meg som lignet p henne og s videre og s videre. Jeg ble ikke spesielt fornrmet, men mtte innrmme at kommentarfeltet tok en annen vending enn jeg hadde regnet med. Hvis noen snakker om Nett-troll s er i allefall disse snille som Lykketroll. Ingen kritikk til dere, kjre lesere, bare fortsett kommenter, jeg legger jo ut for at folk skal se og lese. Dessuten vet jeg svrt godt at det er mange sterke trekk i slekta som gr igjen hos oss. Et av dem er personlighetstrekket: ikke redd for stikke seg ut og vre litt annerledes. Og det roper jeg et hyt hurra for!

Det kan s vre om jeg ligner p tanta eller tremeninningen til far, det spiller i det hele tatt ganske liten rolle hvordan jeg ser ut, men det er ikke til stikke under en stol at jeg blir lagt merke til nettopp p grunn av utseende mitt her i Korea. Jeg har opplevd mer enn en gang at noen har stoppet meg p gata og sagt at ynene mine er s fine og at jeg har en vakker familie. DET hadde ikke skjedd i Norge. Og dessuten, jeg har ikke drligere selvinnsikt enn at jeg innser at vi er en helt gjennomsnittlig pen familie, vi har ingen srtrekk som er universelt vakre. (Sorry slekta!) Men her til lands er det nok at jeg er annerledes og ikke har mrke yne. Og det er tydeligvis ikke bare utseende mitt som er litt annerledes. Jeg har en lege, eller det er forsvidt en barnelege som jeg gr til forholdsvis ofte med vaksineringer til Baby-A. Han snakker godt engelsk, men han leter litt etter ordene s han snakker sakte og virker veldig omstendelig nr han skal forklare seg. Han er ikke s opptatt av hvordan jeg ser ut, men I dag ser han p meg og sier Ida, you have a very good character. And I look at Aksel, and he has a good character because you are a good woman. Jeg mtte jo bare le, men takke og bukke. Det er jo et direkte kompliment til mitt vesen og jeg syntes det er meget spesielt at han sier det til meg, men det er jo hyggelig for all del. Den samme legen har ogs snakket om meg til andre pasienter. Min kjre nabo (som forresten er i kategorien universell vakker) er ogs frekvent kunde p det samme legekontoret. Legen har ftt med seg at vi er venner siden vi ofte kommer samtidig med barna. Hun kunne fortelle meg at legen hadde sagt til henne at han syntes jeg hadde en flott personlighet. Det er meget spesielt. Jeg kan bare ikke helt forst at han har ftt et slik innblikk i meg de minuttene jeg har sittet i stolen og han har sett i re og hals p ungen min. Snittet p tiden jeg tilbringer med han er vel 2,5 minutter ca 2 ganger i mneden. Jeg kunne har skrevet en god del blogginnlegg bare om denne legen, s ikke bli overrasket om han dukker opp her ved en senere anledning. Han er annerledes.

S snn er det alts i Sr Korea. Svrt annerledes enn Norge og Frankrike, men landet og menneskene vokser p meg. Det har tatt tid, men jeg ser ikke lenger alt rotet, varene p markedet er p grensen til fristende. De koreanske resturantene er ikke like skremmende og det ta av seg p bena nr du gr inn et sted fles ikke lenger like merkelig. De koreanske ansiktene blir stadig vakrere og mer unike, sprket hres ikke like aggressivt ut. Men jeg m likevel innrmme at det er MYE som fortsatt er veldig rart her, men vi stusser ikke over det i like stor grad som fr og det som er annerledes blir stadig mindre skummelt.

I dag, for eksempel. Jeg var som sagt p sykehuset for ta vaksine. Da jeg var ferdig ble jeg stoppet i trappa, der sto det to damer ved et bord med mange ting p. Jeg klarte ikke identifisere halvparten av de. Damene rakte fram en kopp med noen lapper i og jeg trakk en. Da vant jeg visst en ting p bordet og hun lagde en Wowlyd og rakte meg en rull med plastposer. Heldige meg, jeg aner ikke hva det dreide seg om. Jeg gikk for hente bilen som sto i det helautomatiske parkeringshuset. Det fungerer slik at du kjrer inn, gr ut av bilen og bilen bir heist opp for s bli heist ned igjen med fronten ut nr damen i luka trykker p de riktige knappene. Meget facinerende, spr du meg, helt annerledes parkeringssituasjon enn hjemme.

N ble det lange digresjoner i dag ogs, men dagens poeng var i utgangspunktet det unike, det som er annerledes og jeg ville skrive det i forbindelse med tirsdagens markering av den internasjonale dagen for Downs syndrom. Men dagene lper s fort og jeg glemte helt ha p meg 2 ulike sokker, derfor gjr jeg det i dag i stedet og hper ingen er redd for vre seg selv og at alle husker sette pris p at vi er forskjellige og ser gjennom ulike briller. Jeg kunne selvsagt skrevet en lang tekst om Downs, men det blir for meg helt fjernt skulle argumentere for at mennesker er mennesker og likeverd og alt det der, jeg ser ikke i det hele tatt problemet med et slikt mangfold.  Jeg bryr meg ikke om hvem du ligner p, eller ikke ligner p, eller hvor mange kromosomer du mtte ha. Du er deg og det er godt nok. Det finnes ingen de andre, det er bare oss. (Som forvrig er en bok av Lindis Hurum jeg har planer om lese) Husk gi et lite kompliment til andre i ny og ne nr du ser noe du liker da. Ogs til deg selv.




 

Den eneste garantien for at alle skal f fortsette leve, er respekten for livet, respekten for vre medmennesker, og respekten for dem som er annerledes enn oss selv.
A. den Doolaard

30 r og enda blidere

Tiden er inne. Eller ute, eller hva skal jeg si. Jeg fylte 30 p torsdag. 30 r. Ingen karriere annen enn fire rs fartstid som housewife og en kende erfaring som mamma.

Jeg har ikke skrevet noe p 6 mneder. Har ikke skjedd s mye egentlig. Bare fdt en unge i Korea. Han viste seg vre ganske fantastisk og like altoppslukende som Paris-babyen og behovet for bruke tida p skrive var ikke srlig stort. Dessuten har jeg tatt en pause fra studier rett og slett fordi jeg ikke klarte lese og skrive om ting som har skjedd for 500 r siden nr jeg befant meg s til de grader i nuet med to sm gutter som krever min fulle oppmerksomhet. Jeg mestret ikke studere historie samtidig som jeg bygger historien om meg og min familie. Bygging fler jeg faktisk er et godt ord for det jeg holder p med om dagen. Selv om mannen riktignok er litt mer hands-on med minst 10 timers arbeid hver dag og bygging av Martin Linge plattformen. (ikke det at jeg tror han blir skitten p hendene, akkurat) Samtidig gjr jeg mitt beste for bygge plattformen vre barn, og meg selv, skal st p. Og her snakker vi 24 timers skift OG skitne hender og klr. Jeg syntes til tider at det ha barn er skikkelig vanskelig. Det legger jeg ikke skjul p. Du vet hvordan du fler at sammen med noen mennesker blir du et bedre menneske? Det kan jeg IKKE alltid si om barna mine. Det er episoder i lpet av dagen der jeg tenker: Hvorfor fr du meg til bli denne heksa som hever stemmen og lager stygt, sint fjes og fr lyst til kaste melkeglasset i veggen? (noe som er nyttelst siden melken allerede er spilt og glasset er veltet av ungen) S kommer det et annet yeblikk der jeg blir overveldet hvordan det samme lille mennesket kan f meg til bli s myk og glad og tvers i gjennom lykkelig bare av tilbringe tid p golvet med det. S da fortsetter jeg da. Fortsetter forklare hvorfor vi ikke kan putte gafler og skjeer i glasset, at vi m si vr s snill og takk og dele og vente og ikke bite og sl eller si yucky til middagen eller kaste leker og, ja listen er lang. Og jeg fler meg av og til som verdens kjipeste mamma. Men forsker vi ikke gjre vrt beste hele tiden alle mdre? Alt jeg gjr er fordi jeg i det yeblikket tenker at dette er den beste lsningen for meg og barnet mitt akkurat n. S gr det kanskje noen minutter og jeg innser at det slettes ikke var den beste lsningen, men at hodet kokte av flere grunner enn jeg ante var mulig. Det nyeste tilskuddet i familien gir meg forelpig lite hodebry. Han ser p meg med et blikk og en beundring som jeg umulig kan klare leve opp til. Og nettopp dette er en av de ekstremt skumle tingene med vre mamma. En dag blir jeg gjennomskuet og de finner ut at jeg ogs bare er et menneske og at jeg har flere egenskaper enn mate og synge og vre en trygg havn. Er jeg heldig s klarer jeg holde fast p disse ferdighetene i tillegg til alle svakhetene.

S n har jeg alts blitt 30 r og 2 barnsmor. Nr folk spr meg, s sier jeg at det ikke fles s spesielt bli tredve. Men jeg lurer p om jeg juger. Det har nemlig ftt meg til reflektere mer over livet mitt enn jeg har gjort p lenge.


Var s heldig f ballong av naboen. Veska og solbrillene var gave fra Ingeniren :)

30 rs dagen min var fin, men ikke srlig mer spesiell enn de andre bursdagene jeg har hatt. Jeg fikk 1 kort i posten og mottok 1 facetimesamtale, men det er som kjent p Facebook vi eksisterer, og der manglet det ikke p oppmerksomhet og det setter jeg veldig stor pris p. Tusen takk til alle dere! S hadde jeg en veldig koselig lunsj med gode venner og barnevakt p kvelden s jeg og mannen kunne g ut kose oss. Men det aller beste med dagen var at Ingeniren tok seg en time ekstra p morgenen og stekte croissanter og vi l alle 4 og koste oss i senga, jeg pakket opp noen gaver (jeg selv hadde valgt ut) og fikk fle p at det aller beste i hele verden fantes der p et hvitt laken innenfor et omrde p 1,5 x 2 meter.

Til tross for min penbare lykke over ha en fin familie dreide refleksjonene mine seg frst og fremst om hva jeg ikke har i livet mitt. Jeg har ingen karriere. Det hadde jeg jo ikke sett for meg. Jeg har ikke et fancy hus med fine ting i. Jeg som alltid har drmt meg vekk i interirmagasiner. Jeg deltar ikke p familiebursdager eller mine venners viktige dager hjemme i Norge og dette er den store klumpen i halsen. Jeg fler ikke jeg klarer vre tilstede alle stedene jeg s gjerne skulle nske. P mange mter har jeg tenkt at jeg har befunnet meg i en midlertidig tilvrelse der det snart skal endre seg. Bare vi kommer oss videre herfra og bare vi flytter inn i huset vrt og bare jeg kan begynne jobbe og s videre og s videre. Jeg har ogs flt p at livet mitt ikke begynner fr jeg er i Norge og barna gr i barnehage og jeg jobber og gr i familieselskap i helgene. S var det kanskje n nr jeg ble 30 at jeg s i klarhet at jeg lever jo livet, litt utenom slik andre lever og det er kanskje ikke den hverdagen jeg s for meg at jeg skulle ha. Men jeg begynner innse at jeg kanskje har vrt litt for mye opptatt av normalen. 8-4 jobb, hus og familie. En ferietur i ny og ne. Jeg tror jeg bare m snu litt rundt p min definisjon p hverdagen.

Jeg innrmmer at jeg opplever lite ekstern bekreftelse i hverdagen min. (selv om mannen takker for middag og sammenbrettede klr) Ingen arbeidsgiver eller lnnsslipp som forteller om framgang. Men jeg vet jo med meg selv at jeg har vokst. Jeg vet med sikkerhet at de siste 4 rene der jeg har bodd utenlands har gjort meg tryggere p meg selv, mer komfortabel med uforutsigbarheter, bedre p komme i kontakt med andre, tryggere p snakke bde engelsk og fransk, smakslkene har utviklet seg til merkelig nok like fermenterte grnnsaker og sjgress, (men foretrekke gselever og butterdeig) jeg har lrt mye om andre land gjennom snakke med folk fra hele verden og forstelsen for andre kulturer har vokst og ogs fascinasjonen for det som er annerledes har blitt framtredende. N ble dette nesten en CV og jeg framsnakker meg selv i samme stil som ved et jobbintervju, men hvorfor skal jeg ikke det? Og s har utenlandsoppholdet frt til mye kvalitetstid nr vi frst har vrt i Norge. Det har vrt intenst hyggelige dager i bde st og vest. I tillegg til at jeg har tatt et blikk innover har jeg ogs begynt se hva tredvera kan by p. Og det er s mange kule 30 ringer der ute. De aller fleste av vennene mine har fylt eller er i ferd med fylle 30. Jeg fler meg p ingen mte gammel, men heller ikke s ung lenger. Selv om jeg vet at jeg er blant de aller yngste i de miljene jeg vanker i. Jeg er ikke bare 29 lenger. N er jeg faktisk i 30 ra. Det er helt greit. S forstr jeg at jeg m ta noen grep, som for eksempel at jeg M snart slutte spise sjokolade hver dag. I hvertfall litt mindre. Trening er jeg forsvidt i gang med og dette er noe jeg har begynt sette stor pris p n med 2 travle gutter. Trening er jo bare for meg og selv om jeg har med meg barnevogna p den ene timen jeg gr p s er det kun for min egen del at jeg er der og jeg fler meg som verdens heldigste nr jeg kommer meg gjennom 1,5 time hard trening uten at ungen skriker (Det har skjedd 3 av de 4 siste gangene). For ikke snakke om Yoga som har utviklet seg til bli en stor hobby. I bend so I dont break er muligens det beste utsagnet og hele grunnen til at jeg driver med Yoga. Det fjerner plager i muskler og ledd, fr meg til stresse ned, koble ut og for en hjemmevrende mor er det egentlig en utenomjordisk flelse vre i et rom der det er helt stille og jeg kun kan fokusere p meg selv. Jeg kan ikke f anbefalt Yoga nok, spesielt for de med unger, eller de som har en stressende hverdag. Egentlig for alle. Jeg skjnner ikke at noen ikke vil drive med Yoga liksom. Men n blir det kanskje litt vel predikerende her og det er p tide runde av. Ingen 30 rskrise her, alts, bare ydmyk over hvor heldig jeg er, selv om livet har tatt retninger jeg ikke hadde forestilt meg. Gratulerer til meg selv med 30 fantastiske r, til lykke p reisen.

 

 

 

 

Flokken

I det jeg gikk inn i min niende mned som rugemaskin hadde ikke gradestokken vist under 29 grader de siste fire ukene. Det har heldigvis vrt litt mindre varmt de siste to ukene og jeg har faktisk hatt p meg bukse n dag. Men jeg er varm og tung og kroppen sliter med holde det gende i srlig stor grad. Jeg s en gang en illustrasjon av de indre organer nr det ligger en baby inne i magen og det er egentlig ganske utrolig at det er mulig fungere i det hele tatt nr du ser hvor skvist alt blir der inne. For det er nettopp snn jeg fler meg n. Skvist. Noen skviser p blra mi, oppunder ribbeina, magesekken og spiserret kjennes trangt, lungene jobber tungt, hjertet slr i hygir og ikke minst er jeg skvist for energi. Kvinner gjr dette hele tida. Det er galskap. Og paradokset er at det likevel er fantastisk. For en utrolig mulighet det er kunne skape et menneske. Noen som skal komme inn i denne verden som vi skal bli kjent med og som allerede har mange medfdte egenskaper og en personlighet. Dette lille vesenet som skal lre seg s mye og som fr oss til lre mer og se verden med andre yne. Det skal gjre oss oppmerksom p at ei krabbe ligner p en edderkopp eller at klappe i hendene ikke er det samme som klappe hunden og at alle blomster m luktes p, uavhengig om de er i en bok eller en blomsterkasse. Vi blir bevisst p omverdenen p ny, enkelt og greit p grunn av et annet menneske.


App hjelper meg flge med hvor langt jeg har kommet. Har merkelig nok ikke like kontroll p antall uker og dager denne gangen som med Baby-O.


Ett r i Korea har passert og det fles som et nytt semester er pbegynt her p Geoje island. Det er litt som da jeg gikk p skole og det kom nye studenter til hsten og man ble kjent med nye mennesker. Noen har forlatt ya for godt, andre har kommet for vre ei stund. En del er fortsatt p ferie, men expatsamfunnet begynner sakte, men sikkert vkne til liv igjen. Forrige uke var jeg ute p lunsj og traff tre nyinnflyttede damer, det er alltid like spennende. Hvem er de og hvor kommer de fra, hva kan jeg lre fra disse menneskene, har jeg noe bidra med i denne forsamlingen? Jeg har blitt mer interessert i mennesker de siste 3 rene enn jeg kunne se for meg. Spr hvem som helst som kjente meg, eller eventuelt forskte bli kjent med meg, for 7-8 r tilbake. Jeg var ikke akkurat den som takket ja til en kaffedate i st og vest for stifte nye bekjentskaper.  Etter at jeg flyttet ut av hjembygda og befant meg steder jeg aldri hadde vrt og uten s mye som en eneste venn gikk det opp for meg at livet ville bli veldig ensomt og kjedelig hvis jeg ikke gikk inn for vre litt hyggelig bli kjent med nok folk. Som sagt s gjort og jeg har vel egentlig kommet fram til at den aller viktigste ressursen man kan ha i livet sitt er andre mennesker. Men de kommer ikke av seg selv, man m jobbe for gode vennskap, pne opp og ikke minst vre interessert og nysgjerrig.

Jeg ble tatt litt p senga av Kongens tale p slottets hagefest i uka som gikk. Ikke minst er det litt overraskende at denne har ftt s stor oppmerksomhet og diskuteres heftig. N skal det sies at det finnes strre internettfenomen om dagen, som for eksempel videoen av en dokke som gjennomgr setefdsel, laget av jordmorstudentene i Bergen (min kjre M inkludert) har blitt en enda strre hit og sett over 14 millioner (!) ganger. Tilbake til saken, kongens poenger er gode og viktige. Litt irriterende at han har stjlet mange av poengene til dette blogginnlegget som lenge har ligget p notatblokka, upublisert. Det viser seg alts at Kongen og jeg har mye til felles. (Eller i allefall vedkommende som skriver kongens taler) Der Kong Harald snakker om nordmenn og hvor like og ulike vi er hadde jeg tenkt snakke om mine koreavenner, eller mer konkret mine mennesker, flokken min her nede, og hvor unike disse er. Ved befinne seg langt unna sin opprinnelige familie og venneflokk skapes det bnd som er sterke og uunnvrlige. Disse menneskene er unge og gamle, de har alt fra 0-7 unger (som jeg kjenner til) det er ufaglrte, folk som aldri har jobbet, hyt utdannende, pensjonerte, folk som jobber hjemmefra, studenter og arbeidende expats og damer i mammaperm. De kommer fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Australia, USA, Japan, Kina, Polen, Algerie, Libanon, Argentina, Peru, ja, du skjnner tegninga. Det er s mange spennende historier, s mange unike skjebner og jeg er svrt takknemlig for f muligheten til ta del i dette fellesskapet som oppstr nr man er ute av hjemlandet. Hjemme er der hjertet vrt er s Kong Harald i talen sin. Jeg opplever at hjertet mitt kan vre flere steder og jeg reiser hjem til Sandnes, hjem til Raufoss og hjem til Korea. Og ikke f meg til begynne snakke om Paris!


Satt litt p spissen, men mye sannhet i dette.
 

I disse dager befinner den lille familien min seg i en spesiell situasjon der det nr som helst kan bli unntakstilstand nr et nytt medlem bestemmer seg for melde ankomst. Tiltross for denne usikkerheten opplever jeg en stor trygghet i at flere familier enn Oscar klarer telle har ytret at vi bare m si i fra om vi trenger hjelp. Frst og fremst vil de gjerne ta seg av Oscar om ndvendig, men den siste uka har jeg ogs ftt bde hjemmelaget lunsj og middag levert p dra, behandling og massasje tilpasset en vond kropp, poser med babyklr og utstyr andre ikke trenger lenger, samt levering og henting av Oscar i barnehagen. I dag ble jeg holdt med selskap av 3 glade damer og 2 ste babyer som minnet meg om at det snart kommer noe godt ut av dette. Jeg m legge til at alle disse menneskene har jeg kjent i ca 1 r eller kortere. Fine folk. Alle har de sine liv, sine kamper og sin flokk. Det er muligens litt klisjefylt sitere Per Fuggeli, men jeg har sansen for formuleringene hans; Bry deg om flokken din sier han. Det er dessuten fint oppleve at du har noen bry deg om akkurat som at noen bryr seg om deg. La dette vre en stor takk til alle som har tatt meg inn i sin flokk og tar vare p meg.


Den nreste flokken min som snart blir strre. P Gujora beach for et par uker siden. 30 i lufta, 26 i vannet.  Livet i Korea er ikke no klage over.

 


I know you want an english version, not possible today but let me give you a summary of my thoughts if you don't have the translate button:
Pregnancy is a miracle, but oh so uncomfortable in week 39. Anyways I feel deeply privileged to be able to make a life and create another human being who's gonna show us the world in a new way. The Norwegian king held a good speech last week about the diversity of the Norwegians and it's gone viral.(But not as viral as the video of my friend and her co-midwife students practicing breech birth.) The king and I have similar thoughts but the diversity I appreciate right now is in the people I've met here in Korea. It is amazing how many interesting people I meet, and that comes from someone who's not really into people. Despite not being a people person I have discovered that people are my biggest asset, specially these days, and I am so grateful for all the people who have come to become my friends and part of my herd here in Korea. Thank you all for helping me out.

Don't know what I am talking about? Here you can read/listen to the kings speech or see the scary, but amazing video of the students practicing breech birth. What ever suits you.
http://www.royalcourt.no/tale.html?tid=137662&sek=28409&scope=27248+
https://sykepleien.no/2016/08/kari-kan-fode-pa-mange-mater

 

Solskinn p resept

Tilbake i Korea etter 6 uker i Norge og det er heldigvis bedre enn fryktet. I skrivende stund sitter jeg p terrassen i 29 grader, klokka er halv ti om kvelden og det er helt mrkt. Jeg har forskt finne noen lykter til ha p uteplassen for skape litt stemning, men det er klin umulig finne noe som er koselig i butikkene her. Derfor har jeg tatt en IKEA vase og et digert syltetyglass til hjelp og puttet kubbelys ned i. De gjr god nytte for seg. Duggen renner ned over det halvfulle glasset mitt med limonade, den svake brisen gjr varmen tlelig selv for en kvinne med esende kropp i uke 33.


 

Jepp, s langt har jeg faktisk kommet. Under 2 mneder igjen til termin og jeg m innrmme at det forekommer et snev av panikk hver gang jeg innser at jeg virkelig skal fde her nede.  Hadde det ikke vrt for den positive fdselsopplevelsen med Baby O hadde jeg aldri tatt sjansen. Jeg forsker fokusere p mengden barn som blir tatt i mot her i tillegg til hvor mange vestlige som har fdt fr meg p fdeklinikken jeg har valgt og ikke minst at kroppen min taklet forrige fdsel svrt godt. At jeg kommer til f servert sjgress suppe etter fdselen fr jeg bare leve med. Jeg taklet tross alt f blodplse til middag frste dag p sykehuset i Paris. Noen fortalte meg at p fdeloftet i Stavanger fikk de pasta. Det kan umulig ha noen helende effekt p en kvinne som nettopp har fdt. Bortsett fra at det er godt, da. Jeg tenker at dette ville vrt et interessant studie i seg selv, det se hva kvinner fr servert som frste mltid etter en fdsel i de forskjellige landene. N har jeg jo selv snart testet 2 land i ulike verdensdeler s det fr bli min egen lille kvalitative studie. Som du forstr er jeg like opptatt av mat i dette svangerskapet som i det frste, men har ikke like stor frykt for ikke f spist mat under fdselen som sist. Litt klokere har man da blitt.

La meg fortelle om mitt frste mte med fdeklinkken her. Jeg har 2  fdeklinikker velge mellom i nrheten. Kvalm og med skrekkblandet fryd gikk jeg frst til den nrmeste som er ca 300 meter fra ytterdra mi. Luktene av fermentert kl rundt hvert hushjrne hjelper ikke p kvalme hvis noen lurte p det. Flaks at jeg har vrt gravid en gang fr ellers s hadde jeg aldri forsttt hva damene i resepsjonen spurte meg om da jeg kom inn. Da de pekte p magen min og sa two baby, ble jeg litt paff og overrasket over at de ved snakke med meg over en disk kunne se at det var tvillinger. S gikk det opp for meg at det kunne de selvflgelig ikke, men de lurte p om dette var baby nr 2 og om jeg hadde noen fra fr. Ja, det hadde jeg jo, men at han var 18 mneder forsto de ingenting av s jeg mtte vise id-kortet hans s de forsto alderen. Personalet i resepsjonen gav meg penn og et blankt ark og sendte meg bak et forheng. Der sto det en vekt og et apparat som jeg forsto skulle mle blodtrykket mitt. Det var bare putte armen inni og trykke p en knapp og s skulle jeg notere meg resultatet i tillegg til vekten min. Deretter bar det inn til legen som med ultralyd bekreftet mitt svangerskap og gav meg en termindato. 15.september. Han stilte meg ingen sprsml eller gav meg noen anbefalinger for gravide. Jeg dristet meg til stille et sprsml om det var OK ta akupunktur mot svangerskapskvalme. Jeg hadde hrt at dette gav god effekt og blir ansett som trygt i Norge og tenkte at da mtte da dette landet med s mange oriental clinics kjenne til effekten av det. Legen s rart p meg og sa at han ikke forsto sprsmlet. Han sa noe p Koreansk til sykepleieren som var der inne som kniste litt og s svarte legen at han aldri noen sinne hadde ftt et slikt sprsml. Det var alt han sa. I etterkant har det gtt opp for meg at ingen stiller sprsml til en lege. Legen skal fortelle deg hva som er riktig og gi deg medisiner og du stiller IKKE sprsml ved det. sette sprsml ved autoriteter eller enda verre, stille noen et sprsml de ikke kan svare p, anses som svrt uhflig. Jeg gikk fra klinikken med en fin babybok p Koreansk der alle kontroller skulle noteres og selvflgelig en resept p kvalmestillende medisiner. Disse tok jeg riktignok aldri da kvalmen heldigvis gikk over etter et par uker og Cola og salte kjeks gjorde nytten for den tiden.

Siden den gang har jeg gtt til kontroll hver 4. uke som de anbefaler her nede. De tar ultralyd hver gang og jeg har ca 3 meter med uklare bilder av det romvesen aktige som befinner seg der inne. De er veldig opptatt av telle tr og fingre p hver ultralyd. Jeg lurer p om de er redd for at noen skal forsvinne eller flere komme til ettersom ukene gr. Sist jeg var p kontroll her nede roste legen meg for min innsats og sa jeg gjorde alt riktig med yoga, svmming og turging. Han var ogs tilfreds med vektkningen min. Vel, det var fr jeg var 6 uker p oppfring i Norge s det blir spennende hre hva han sier p neste kontroll. Legen kunne fortelle at D-vitamin nivet mitt var litt lavt, men anbefalte 15-20 min i sola om dagen s ville nok det komme seg. Jeg m presisere at dette ikke var den samme legen som ikke turte svare p akupunktursprsmlet mitt.

N har jeg hatt solskinn i flere mneder bde p innsiden og utsiden og det blir spennende se hvordan de neste ukene i tropevarmen utspiller seg. Dagene blir lettere med en solstrle p snart 2 r som prater i ett kjr og gjerne putter smokken sin i mammas navle snn at babyen skal f "nonno". Og med slike kvelder p terrassen som i dag med syngende sirisser, raslende trr og duggvte limonadeglass skal det nok g helt greit.

leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst m man ha.
H. C. Andersen

Vinter p hell

Det nrmer seg mars med stormskritt og jeg fler det er p tide med en liten oppdatering om livet i Korea. Type Sr.

Januar gikk ikke inn i historiebkene som en spesielt god mned. Etter ha hatt et fabelaktig opphold i Thailand med mine foreldre var det grtt og trist og ikke minst kaldt komme tilbake til ya. Hele mneden gikk med til at den ene sykdommen avlste den andre enten det var hos liten eller stor. Stakkars Oscar fikk hnd, fot, munnsyke. Det er visstnok en rimelig vanlig barnesykdom og den er meget smittsom. Svrt sjelden smitter den voksne, men som regel barn under 5 r. Det som er litt komisk med denne hendelsen er at min kjre mann som tilbringer 1 time om ettermiddagen (foruten om helgene) med den ungen presterte bli smittet av dette fle viruset som gir blemmet i ansiktet, p hender og fttene. Dette skjedde etter at jeg hadde hatt Oscar til doktor som sa at dette ikke var et virus, bare et hudproblem og jeg mtte smre han godt med fuktighetskrem. Vel, det var et virus og fuktighetskrem hjalp ikke en shit hverken p mann eller barn. Sykdommen forlp likevel forholdsvis udramatisk, i hvertfall for den som ikke ser seg i speilet og er bekymret for hva andre tenker. En antibiotikakur for re,nese,hals og yne ble ogs ndvendig, men heldigvis ble alle friske og raske til februar og vi hadde ogs en deilig, liten uke p Phillipinene. Vi har, bank i bordet, holdt oss friske siden da og n har endelig vren begynt vise at den er i anmarsj. Fine fjellturer og kaffe i solveggen hjelper p humret og snart er sykdom og gre tider gtt i glemmeboka.


P tur med Daniel og Ellen. Foto: Knisete, koreansk tenring.

 


Kaldt og fint p vei til barnehagen om morran.

Om 3 uker fr vi endelig besk fra Norge igjen. Hele 8 stk fra Narten Svendsen bataljonen tar den lange turen og skal tilbringe 10 dager p ya. Undertegnede har litt koordineringsangst og aktivitetsuro, men det er en oppegende gjeng s det gr nok mest sannsynlig bra. En god kollega og nabo har vrt s vennlig pne opp sine to ekstra soverom for familien min og vi fr derfor alle 8 inn p en liten radius. Jeg advarer besket mot at ingen matvarer er som hjemme, fr vi fint vr er det en bonus og man m ikke regne med bli forsttt uten for husets fire vegger. Den samme gjengen beskte oss i Paris i fjor pske. Kontrasten fr ikke blitt strre. Her er ingen vakre bygninger, nydelige parker eller smrfulle bakverk. Men jeg skal ta de i mot med pne armer og gjre mitt beste for ikke matforgifte gjengen. Bare husk bleier, makrell i tomat og Kvikk Lunsj s skal vi re opp sengene til dere.

Oscar imiterer alt som blir sagt om dagen og vil s gjerne snakke hele tida. Eller danse. Han har musikk i hodet og til tross for at han uttaler order musikk helt likt som ordet rosin (Gissiii) forstr vi at han ofte nsker hre p musikk. (Eller spise rosin, aller helst begge deler samtidig) Ellers er interessefeltet hans rimelig snevert og dreier seg stort sett om fly (pein, som i det engelsk ordet plane), ball (bll) eller noe fra filmen Frozen (go!) Artig type er han hvertfall og han har mange gode venner i barnehagen som han viser stor glede over vre sammen med. Som for eksempel ved bite de i armen. Det er noe vi jobber med.

 

Det var siste Korea-nytt. Flg med utover vren!

 

Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke vren vrt s deilig; hvis vi ikke av og til mtte motgang, ville gode tider ikke vre s velkomne.
Anne Bradstreet
 
<3

video:video1456367175
 

 

English summary

January was cold and grey and we were all sick the entire time. A huge down hill after a great christmas holiday in Thailand. Oscar got foot,mouth,hand-disease from someone in the nursery and his father, who spends approximately 1 hour with him each day, were lucky enough to catch it too. I find this kind of hilarious. (Yes I am mean) This proved the Korean doctor wrong who told me it was no virus, only a skin problem and told me to put on Johnsons baby lotion when I took Oscar there. I have now changed pediatrician. After that we had a session of antibiotics for eyes,ears,nose and chest but luckily we were all well enough to enjoy a lovely vacation in the Philippines in the beginning of February.

In just 3 weeks my crazy family arrives. 8 people are staying for 10 days and I have coordination anxiety and activity concerns. We are lucky to have a good colleague and neighbor who let 4 of them stay with him so we are all gonna be together on a small radius. The same bunch of family visited us in Paris last spring. The contrast could not be bigger. I worn them that no food is like home, if the weather is good it is a bonus and do not count on to be understood anywhere out side my house. There are no pretty buildings, beautiful parks or buttery pastry on every corner. But I will welcome them with open arms as long as they bring diapers, Norwegian chocolate and Norwegian fish.

Oscar is imitating everything and talks all the time. Or dances. He?s got music in his head, and despite that he pronounce the word music and raisin identically (Gisii), we understand that he wants to listen to music often. Or eat raisins, or preferably both at the same time. Besides music his interest are narrow. Planes, balls or anything from the movie Frozen (Gooo) is very popular. He?s a lot of fun and he has good friends that he enjoys spending time with. He shows his love by biting there arms. We are working on that. Stay tuned.

Thats all from Korea for now.

Vi tenner vre lykter

Her p Geoje tennes bare neonlys. Mens vi hjemmevrende husfruer og husmenn leter etter stearinlys som er luktfrie eller lysprer med gult i stedet for hvitt og bltt lys. Vi leter etter julestemningen. Det er 12 grader og brunt og gult ute.
Vi leter etter lammekjtt, tyttebr, dadler og rdbeter. Etter klrot, kalkun og julepynt som minner oss om hjemlandet. S leter vi etter noen som kan lre oss bake det vi vanligvis fr av bestemor, eller noen som kanskje kan vre litt bestemor. Noen av oss leter etter noe meningsfullt fylle dagene med. Andre har aldri hatt det s travelt som etter at de sluttet jobbe. Jeg leter for yeblikket bare etter Ingenirens badeshorts. Vi drar p ferie i morgen tidlig og badeshortsen hans er og blir borte. Vi har ikke s veldig stor leilighet, ikke mange skap og har heller ikke vrt p tur med badeshortsen hans etter at vi kom hit, s ikke skjnner jeg hvor den har tatt veien. Eneste mulighet er at vaskedama har tatt den. Jaja. Hver sin smak. Han fr koste p seg en ny shorts i Thailand som er destinasjonen for jula.

Jeg har sjelden gledet meg s mye til jul som n. Det er kanskje ikke selve jula, som det f vre p ferie med mine aller nreste og kjreste. Det kribler i magen som da jeg var lita og gledet meg til pne pakker. N er det til se mine foreldre og tilbringe tid med familien min og ikke for gni det inn, men jeg vet at vi kommer til kose oss.

Apropos kos s vil jeg komme med en liten oppfordring. Jeg har i dag klemt 4 mennesker som jeg aldri fr har gitt en klem. Det var ikke noe rart med selve klemmen, 3 av de 4 var mennesker jeg tilbringer mye tid sammen med og det var helt naturlig og nske de god jul med en klem. Den fjerde personen var vokse-dama mi. Hun er veldig hyggelig og polsk og vi prvde lre hverandre si god jul p hverandres sprk, men jeg fant ut at det beste var bare klemme siden polsk er et fryktelig vanskelig sprk. I speak polish, what is your challenge som den ste dama sa det s fint. S klem en venn i dag, kanskje noen du aldri har klemt fr, og tenn et lys, for vi har alle vre utfordringer i frjulstida.


Kosemose god jul fra oss!


Oscar mtte nissen for frste gang forrige helg. Ikke umiddelbar suksess.


Jeg vil med dette nske dere alle en fredelig og gledelig jul. Jeg skulle s veldig gjerne sett flere av dere i jula, men det er en tid for alt. N venter opplevelser i sten.

Livet jobber p spreng i julen. Kaster oss inn i et hav av minner, lukter og flelser.
Det er derfor den er s deilig. Og s vond.
<3
To my non-Norwegian friends:

The christmas lights in Geoje are all in neon. The stay housewives and househusbands are looking for candles with out scent, or light bulbs with warm light. We are looking for the christmas felling. It is 12 degrees and brown and yellow outside.
We are looking for lamb meat, lingonberry, dates and beetroot. Looking for rutabaga, turkey and christmas decorations that reminds us of our mother land. And we are looking for someone who can bake what grandma usually makes or someone who can be a grandma for a little while. Some of us are looking for something meaningful to fill our days with. Others have never been busier than after they quit working. At the moment I am only looking for my husbands swim shorts. We are leaving for vacation tomorrow and they have gone missing some where between the laundry room and his closet. Only solution is the cleaning lady took them. Well.. we have different wishes.

I have rarely looked so much forward to christmas as this year. Maybe it is not christmas it self but to celebrate and go on vacation with my nearest and dearest. I have butterflies in my tummy as when I was little and saw all the presents under the tree. Now the presents are time with my parents, man and child and I know we are gonna have a good time.

And good times it was today when I hugged 4 people I have never hugged before. There was nothing strange about the hug it self, 3 out of 4 were people I am spending a lot of time with and it was a completely natural way of saying merry christmas. The fourth person was my waxing-lady. She is very friendly and polish and we tried to learn each other t say merry christmas in our languages, but I quickly realized it was better to give her a hug since polish is an extremely difficult language. I speak polish, what is your challenge, said the adorable woman. So this is a challenge to you all; hug a friend today, or someone you never hugged before. And light a candle because we all have our challenges in this christmas times.

I wish you all a peaceful holiday!

Life is working so hard over Christmas. Throws us into a sea of memories, smells and emotions.
That is why it is so lovely. And so painful.
Kathrine Aspaas

Live, pray, love

Det er vanskelig skulle studere historie i dag etter en helg som det vil st om i historiebkene.

Jeg opplever makteslshet. Flyktninger, dde barn, uskyldige ofre, massakre, ulykker, overgrep, vold og katastrofer. Jeg har en opplevelse at det gjennomsyrer verden om dagen. Overalt, hele tiden.

#prayforparis var kjapt ute p sosialmedier. Og jeg var en av de som brukte det. Jeg endret ogs profilbildet mitt til det franske flagget. Jeg innser n at jeg var kjapp fordi det var Frankrike og det var Paris. Mitt Paris som jeg har bodd i de siste 2,5 rene av livet, der jeg har fdt min snn og hatt noen av mine helt klart beste opplevelser og yeblikk. Dagen fr var det Beirut som var stedet for grusomme hendelser. Det er flaut si det, men det slo meg ikke like hardt tiltross for at bombingen var like tilfeldig og urettferdig. Jeg innser i ettertid at det er feil vise medflelse for et land, men ikke et annet og kritikken mot facebook for tilby profilbilder med det franske flagget og ikke det Libanesiske er berettiget etter min mening. Det blir de andre og oss, sten og vesten. Ulykker i vestlige land fr strre oppmerksomhet enn andre steder i verden. Det er urettferdig og trist. Snn vil jeg ikke ha det.

Dagen etter bombingen i Paris fr jeg vite at en av mine nre har blitt brutalt ranet p gaten i Oslo. Det str ikke skrevet noe sted. Ingen profilbilder er endret av den grunn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hedre han, det finnes ikke ord, jeg blir s trist. Jeg har mest lyst si N fr det faen meg vre nok! Stopp, alle sammen! Verden gr i stykker, hvordan kan grusomhet gjre verden bedre? Samtidig slippes en ny bombe i Syria.

Jeg har blitt slukt av tabloidene i dag. Av en eller annen grunn flte jeg behov for se hvem de drepte i Paris var. Jeg bladde meg gjennom bilder og leste om ofrene. Totalt undvendig og det gjorde meg ikke annet enn meget bedrvet. Desverre oppdaget jeg to kjente fjes. De var eierene av en av vre favorittrestauranter i Neuilly. Den italienske Chez Livio der vi har skapt minner og opplevelser for oss selv og beskende. Et sted vi alltid vil dra tilbake til nr vi besker Paris har blitt sterkt preget og terroren kom plutselig enda nrmere meg.


Et av de siste bildene av oss fr vi reiste/ one of the last photos of us before we left


Jeg grter for Paris, men jeg grter ogs for Libanon og for vennen min og resten av verden. Av og til blir man bare s uendelig trist og sliten av ondskap og nd. Jeg kan ikke forestille meg hvordan framtida vil bli. Svrt mange av de som vokser opp har opplevd elendighet og terror. Vil framtida bli preget av dette, vil det bli en uutholdelig verden leve i for mine barn og barnebarn? S flyr tankene mine tilbake til historiebkene og krigene som har herjet. Mine besteforeldre er kanskje de mest omsorgsfulle, vennlige og varme menneskene jeg vet om. De har ogs opplevd tider der verden fltes apokalyptisk. P merkelig vis gir dette meg hp. Man trenger ikke bli delagt av oppleve grusomheter.

Gi meg gjerne et tips, hva kan jeg gjre opp i alt dette? Kan jeg gjre en forskjell? Jeg er ikke politiker eller verdensleder, ikke militr eller hjelpearbeider, ikke lege eller psykolog. Men jeg er venn og jeg er familie, jeg er en stemme med ytringsfrihet og jeg er mor. Mange sier det ikke nytter be, men det kan umulig gjre ting vrre? Det er ikke lett vite hva som nytter. Men det som er lett, men som jeg allikevel m minne meg selv p ofte er at jeg m vise s mye omsorg og kjrlighet jeg bare klarer. Jeg m fortelle de rundt meg at de er viktige og jeg er glad i dem slik at de kan klare reise seg igjen dersom de skulle bli rammet. At de alltid vil ha hp og tro om at livet kan bli okey igjen. At man kan le igjen, glede seg, fle seg trygg, bli elsket og trre elske. S jeg trker trer, elsker og lever.

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen p livet vrt,
menneskets verd.




It is hard to study history today after a weekend that will be in the history books.
I feel powerless. Refugees, dead children, innocent victims, violence and catastrophes.

I was quick to use #prayforparis and I changed my profile picture to the french flag. I realize now that I was maybe to quick. France is not the only place the cruelty is visible. I don't want a world where it is them and us. East and west. But Paris is very close to my heart. It is where I've had some of my best years and my son is born there. The city will always be important to me and I will return over and over. But the attacks in Lebanon and Egypt are also horrible. Yesterday I found out that some one close to me had been the victim of a brutal robbery in Oslo and he is injured. You can not read about it anywhere, no one changes the profile picture for him, it is difficult to know how to honor and how to help him or any one else for that matter. I feel powerless. I just want to scream: It is enough! Stop this bullshit, the world is breaking apart, how can cruelty and violence make things better? At the same time a bomb is released over Syria.

I have been stuck in the tabloids today and I was stupid enough to read about all the victims in Paris. Unfortunately I found two familiar faces who were the owners of one of our favorite restaurants in Neuilly. Chez Livio where we made so many memories for our selves and our visitors. One of the places I always will come back to when I visit Paris have been strongly affected and the terror came closer to me.

I cry for Paris, I cry for Beirut, my friend and the rest of the world. How will the future look, what will it be like for my children and grandchildren? Will they and everything we know be ruined? My thoughts goes back to my history books and I remember the wars from earlier days. My grandparents have also lived through days where the world felt apocalyptic. Still they are some of the most caring, friendly and warm people I know. That gives me hope. You don't automatically get ruined buy cruelty.

I am happy for some advice. What can I do with all this? Can I make a difference? I am not a politician or world leader, not military, red cross, not a doctor or psychiatrist. But I am a friend, I am family, I am a voice and I am a mother. Some say it is not use praying, but it for sure can't make it worse? It is not easy to know what to do. What is easy, but I still must remind my self often, is to care. To be caring and loving to the people around so that they can be able to rise from difficult things if they get hit. So that they can have hope and faith that life can be okey again, that they will laugh and feel joy, feel safe and loved and that they dare to love. So now I wipe my tears, I live and I love.

My American standard toilet og livet ellers

Hsten har meldt sin ankomst og jeg har skrudd opp varmen i dosetet. Jeg har kanskje glemt fortelle detaljert om doen vr. Vi har riktignok 2 doer. En normal og en Korea style. Det str riktig nok American standard p displayet. Jeg vet ikke hva som er American med den for jeg forstr srdeles lite av de tegnene. Jeg forstr tegningen av et hode som muligens er en dame. Det er alts damespyling. S er det p rompa spyling og inni rompa spyling. Forst forskjellen den som kan. Symbolet til hyre er fner og til venstre er stopp knappen. Skal du trekke ned finnes det to knapper p toppen av boksen der den ene spyler litt mer enn den andre. Du kan ogs vippe ned lokket p denne boksen og da finner du regulering av varme og styrke p spyling/setevarme/fnetemperatur. American standard der alts. Jeg syntes det hele er komplett galskap med unntak av varmen i setet som jeg har lrt meg sette pris p nr jeg sluttet tenke at det var varmen fra den som hadde sittet der fr meg.


Toalettdisplayet vrt

Jeg har nettopp levert fjerde oppgave i historie. Jeg har n skrevet fire 1.utkast og til jul skal alle fire oppgavene leveres inn p ny, revidert. Jeg sitter skriver om kildekritikk, samer, sosialdemokrati, hyreblge og plankonomi. Det er overraskende nok mer interessant enn jeg trodde. Jeg som ikke er s interessert i konomi og politikk og snn. Plutselig slukes dokumentarer og bker om nettopp disse emnene. En nyttig erfaring ta med seg videre, nemlig at man kan lre seg bde like og forst det som tidligere var helt gresk og bak ml. Dette betyr ikke at det er mulig trykke p meg fotball- og monstertruckfasinasjon.

Jo mer jeg skriver, desto mer vil jeg skrive. Kjent fenomen nr jeg holder p med oppgaveskriving. Men jeg vil ikke ndvendigvis skrive om plankonomi og sosialisme, men om livet som er her n. Ikke om det som skal skje neste r, nr ungen blir litt strre, eller nr vi er tilbake i Norge eller har ftt bygd den hytta og jeg er i fast jobb. (Ikke ndvendigvis i den rekkeflgen) Det er rart at jeg vil studere historie, jeg som er en fremtidsforsker. Jeg som planlegger og drmmer om det som skal skje. Men n skal jeg ikke vre s filosofisk. Dette er bare et lite innlegg om dagen i dag og hverdagen, egentlig. Mye mulig ikke s ulik din og p mange mter helt uinteressant, samtidig vakker og full av liv.

Det regner i dag for frste gang p mange uker her p Geoje og jeg har lyst p lammefrikasse, frikl, kakao og stearinlys. Ingenting av dette er umulig og jeg har faktisk frikl i frysen som muligens fr bein g p en av de neste dagene. Stearinlys er litt vanskelig med tanke p han nysgjerrige typa i huset som lrer seg g. I tillegg er det umulig f tak i lys uten lukt her. Jeg har funnet noen som er svak vaniljeparfymert, men nr jeg fyrer opp 4-5 av disse telysene er det fare for at kakaolysten forsvinner. (Kanskje ikke den dummeste ideen) Det er flotte hstfarger i trrne n. I morra skal jeg p Lerketur, ukentlig fjelltur arrangert av Sjmannskirken. Ungen gr stadig mer og skoene slutter slites p vrista. Han er sosial og koser seg i barnehagen til tross for at han har vrt utsatt for biting et par ganger denne uka. Det var nok mest sannsynlig framprovosert av han selv da jeg ser at han er veldig glad i ta de andre barna i ansiktet. Ikke rart noen glefser etter de ste, lubne fingrene hans. Merkelig nok spiser han rtt og rti som han fr servert i barnehagen. Sjgress, stekt makrell, diverse supper, soppstuing, kl og selvsagt ris. Hjemme hos mor derimot er det nekt p det meste som inneholder biter, fisk, grnnsaker, ris eller kylling. Plser, pasta, frukt og grt er det eneste som gr ned p hjemmebane. En smule frustrerende, men jeg sier til meg selv at det nok bare er en fase. Kom gjerne med tips hvis dere har noen.

I helgen var vi p blomsterfestival. Det var imponerende bra. Vi var s heldig f med oss litt Taekwondo oppvisning ogs. Respekt! Flinke folk, alts. Det er stadig noe som skjer p ya og vi prver ha en ny utflukt og oppleve noe nytt hver helg. Det har s langt vrt gjennomfrbart.


Fine Ingeniren og Baby-O forran blomstertempel


Blomsterpingvinger vasser i julestjerner


Litt Thanksgivingelementer var der ogs


Jeg savner de hjemme. Jeg er s heldig og har verdens fineste venner og s mange flotte familiemedlemmer. For en flaks! Jeg vet jeg har snakket om dette fr, men det er viktig gjenta, ikke minst for seg selv, hvor heldig man er. Jeg har vrt stor fant av Snapchat for holde kontakten inntil de endret reglene og n har full frihet til bruke bildene som blir sendt via tjenesten. Dette er jeg svrt skeptisk til. S jeg m bare beklage til mine gode Snapchatvenner hvis bildene jeg sender ikke er like ste og fine som tidligere, men det er rett og slett for beskytte verdens steste unge (helt objektiv sett) Jeg hper de hjemme vet at jeg setter pris p de selv om de er langt unna. Jeg tenker masse p dere og gleder meg til se dere mer om noen r. Flere kaffeslaberas, middagsbesk og jevnlige samtaler. Jeg vil s gjerne vre der, hjelpe til, bidra, vre en del av hverdagen. Visst er det kjekt med besk, men det blir ikke det samme som den hverdagslige kontakten. Det er hyggelig Skype, men klemmene blir s kalde. Heldigvis har jeg mtt mange fine folk her nede ogs. Lekeplasssamlinger, lunsjer, fjellturer og kaffekopper blir det ukentlig med den utvidede familien her nede.

Det regner forresten ikke i dag. Innlegget ble pbegynt forrige uke. I dag har det vrt 16 grader og t-skjortevr p lekeplassen. Utrolig deilig og en svrt positiv overraskelse etter at det var s kaldt og guffent forrige uke. Men s blir det s varmt i rompa nr jeg kommer hjem.

Kulden er en god ting for den som vil varme seg.



Short summary in english

Fall is here and I had to turn up the heat in the toilet seat. Don?t know it I told you about the details, but our toilet, wich apparently is american standard can give you a splash wherever and however you like. As warm or cold as you like and you can finished it all with a blow dry. This is completely insane for me, but I appreciate the heated seat ones I got used to it and didn't think of it as heat because the person before med sat there very long.

I?ve just handed in the fourth paper in History and actually enjoying it all though its mostly about politics and economy. I dont like politics our economy, but suddenly I read and write a lot about it and it becomes interesting. Good to know that I can learn to like stuff. Just don?t try to fool me in to liking football or something.

We went to a flower festival this weekend. It was so beautiful! We try to do or see something new every weekend.

Life in Korea is good, but I miss home and my people. I am lucky to have many people and I appreciate the virtual contact, but the Skype-hugs are cold. Luckily I now have people in Korea as well. Playdates, lunches, hiking and liters of coffee are shared every week.

Though it is fall, weather is playing with us and today it was 16 degrees and I could wear t-shirt at the playground. Not complaining, but my ass gets so warm when I come home.

Den gangen jeg forskte ta livet av svigermor

ha svigerforeldre p besk kan som alle vet vre en prvelse. Jeg har et godt tips komme med. Srg for at de er sengeliggende noen dager, s gr tiden litt fortere. Eller ikke?

Jeg hrer mange som klager over maten i Korea. De syntes den er rar, smakls, litt for mye fermentert eller rett og slett bare ikke god. Mange er skeptisk til prve, men mine svigerforeldre tok utfordringen og var med meg p koreansk restaurant da de forrige uke kom p besk. Vi spiste bde kimchi, trket smfisk og en hel del andre saker som var uidentifiserbare. De var som meg delvis fornyd med smakene, men vi ble enig om at det faktisk finnes god koreansk mat. Bibimbap og Patchon er mine personlige favoritter der det ene er ris med finsnittete grnnsaker, den andre en slags pannekake med masse grnnsaker i.
Jeg kan i samme slengen reklamere litt for denne restauranten for den er en liten gjemt perle her p ya. Den ligger rett ved en byggeplass, bak en bensinstasjon ved siden av en risker. Huset ser litt ut som et smurfehus og restauranten har en nydelig liten asiatisk hage med gullfisk og vakre trr.






Det var en nydelig dag fr vi spiste middag hjemme.



Siden vi var ute til lunsj bestemte vi oss for ta middagen inne. Jeg hadde no kylling liggende, litt grnnsaker, en flteskvett og jeg hadde kjpt svart ris som jeg visste skulle vre nringsrik og litt spennende. I samarbeid med svigerfar ble det en kyllinggryte med ris til og alle forsynte seg bde en og to ganger. Den koreanske lunsjen mettet nemlig ikke s voldsomt. Det skulle vise seg at vi ville f et noe anstrengt forhold til bde svart ris og kyllinggryte etter denne middagen. Dette var en mandag. Sndagkveld spiste svigermor sitt neste mltid hos oss. Det besto av ristet loff og druer. I 3 dager var Ingeniren og hans foreldre samt undertegnede sengeliggende/ badegulvet-liggende og ute av stand til f i seg srlig mat. Uten g for mye inn p detaljene s er jeg sjeleglad for at vi har to doer og ei btte til disposisjon i leiligheta. Tirsdag var vi alle s drlige at vi ikke klarte ta vare p ungen og han mtte overleveres til vr gode venn fra Jren som allerede var alene med 2 unger den dagen. En fra eller til var ikke s farlig mente han, s det skylder vi han evig takk for og Oscar koste seg p sitt frste overnattingsbesk hos kompiser.

Vi kan n skrive under p at vi vet hva en skikkelig matforgiftning er. Hva den kom av blir en gjettelek. Men kylling har vi hrt skal vre noe som setter deg skikkelig ut av spill dersom den skulle vise seg vre drlig. Etter ha spist spass mye fermentert mat og underlige retter her nede er det en smule latterlig at vi skulle bli s sjuke av den vestlige maten jeg hadde i kjleskapet. Kjleskap ble forvrig tmt og vasket etter hendelsen og jeg har ftt enda strre respekt for kjkkenhygiene.

Dette er samtidig en liten offentlig unnskyldning til alle de berrte og jeg hadde virkelig hpet f tatt med svigerforeldrene p litt flere opplevelser mens de var her. Men gjort er gjort og spist er spist. Det var forsvidt bra at vi ble sjuke alle sammen s de ikke tror det var et forsk p bli kvitt dem. De er veldig velkommen tilbake, hvis de tr. Gleder oss til mer familiebesk til pske.

De fleste selvmord foretas med kniv og gaffel.

That time I tried to kill my mother in law.
They were brave enough to eat Korean food, but didn't fear their daughter in-laws dinner ingredients. 4 adults out of order for several days after eating dinner at home. Most likely chicken. The Korean restaurant where we had lunch is highly recommended , though, and we know for sure this what not what made us ill since my husband did not eat there.
Not exactly the visit I wanted for my parents in law when they first travelled across the world to see us. We had to have a friend take care of Baby-O since we all were tied to the bathroom. No more details needed.
We now know what food poisoning, and really good friends are like.
Most suicides are made with a fork and a knife
Walter Seiz

Ubrukelig kone

I dag har jeg s drlig samvittighet at jeg er ndt til skrive om det. Den aller viktigste personen i livet mitt har bursdag og jeg presterte sove gjennom frokosten jeg hadde tenkt lage for han. Jeg kan fortelle at egg og bacon sto p menyen, selvsagt kaffe og en hvetebolle med rosiner til. For s glad i han er jeg at alle bollene til grsdagens feiring ble laget med rosiner til tross for at undertegnede foretrekker uten. I tillegg ble det eplekake med rosiner! Det var faktisk meget suksess om jeg m si det selv. Ja, vi feiret litt i gr med besk, fr i kl og kake, men det er jo i dag han har bursdag! Jeg bare sov jeg, rett og slett fordi han var s stille da han vknet, stakkars, han vknet sikkert fr vekkerklokka og l venta p at jeg skulle st opp lage frokost. I tillegg sov ungen til kvart over 7 s ikke en gang han rakk vekke meg fr Ingeniren var p vei ut dra. Jeg hadde jo tenkt at den lille vknet litt tidligere snn at vi kunne ha en koselig familiefrokost med trtte tryner og et tent lys p bordet om ikke annet. Jeg hadde vrt s skuffet hvis det var min bursdag, men nr dagen min kommer i mars skal jeg ikke forvente noe som helst til frokost. (Tiltross for at det er yndlingsmltidet mitt?)

P toppen av det hele har jeg ingen penger kjpe gave for. Det vil si, jeg har penger, men de er jo tjent av bursdagsbarnet selv. Han nsket seg riktig nok ingenting og sier at jeg ikke trenger kjpe noe, men det fles feil at det er bursdag uten presanger. Jeg prver gjre det godt igjen ved st klar med kaffe og kake nr han kommer hjem i dag og har skaffet barnevakt til kvelden s vi kan g ut nyte et bedre mltid bare oss to. Det er en stund siden sist! S skal jeg fortelle han hvor mye jeg setter pris p han og krysse fingrene for at han tilgir meg min udugelighet i dag morges. Og neste r skal jeg finne en gave uansett om han nsker seg det eller ikke. Jeg fr la det vre en lrepenge til de kommende r; la oss feire bursdag med alt det innebrer!

La meg bare si det: Gratulerer s mye med dagen, kjre kjreste Thor-Erik! Jeg er s glad for at vi er p dette eventyret sammen som familie og 28 rs dagen din vil bli husket som den dagen i Korea da kona de ikke laget bursdagsfrokost.


Denne fine pappaen har bursdag i dag


Hurra for deg! Skulle feiret med slik middag p seinen.





feire fdselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fdselsdager, ogs er de som lever lengst.

Happy Chuseok!

Det er Koreansk thanksgiving denne helga og Ingeniren har fri i morgen. Jeg har prvd forst hva denne feiringen gr ut p. Det har noe med mnen gjre, men ogs med at risen er klar og at det takker for det. Koreanerne feirer med beske familie og gravplassen til forfedre og s spiser og drikker de masse. Vi har ikke s masse familie beske her akkurat, men spise og drikke det kan vi. I gr var vi p et marked i en av nabobyene, Tongyong, ca 30 minutter kjre herfra. Der burde det vrt mulig ftt seg noe spise og drikke, men valget var en smule overveldende og utvalget trket fisk og fermenterte grnnsaker gjorde det vanskelig bestemme hvilke godsaker man skulle ta med hjem. Jeg bestemte meg for kjpe noe boller som alle andre ogs kjpte p markedet og det var helt sikkert 10 boder etter hverandre med de samme bollene. Jeg vil beskrive de som friterte hveteboller med noe mykt i midten. De hadde forskjellige farger inni, gule, grnne og brune. Jeg identifiserte det brune til vre bnnekrem, men de to andre har jeg ikke peiling p. Stt var det og ikke srlig godt, men jeg hadde da ftt prvd vre litt lokal.


Friterte boller med bnnefyll. Namnam...


En av 100 damer som prater med Oscar i lpet av en dag. Her p markedet i Tongyong.



Her trkes fisken i solsteiken med ei vifte i tillegg og en slags mekanisk kost srget for at insektene holdt seg vekk.


Litt lokal prvde jeg ogs vre her om dagen da jeg kjpte meg invisible socks. Disse hadde jeg tilfeldigvis p meg en kveld jeg skulle ute spise med noen norske damer her nede. Det viste seg at restauranten vi skulle p var en snn no shoes restaurant og jeg fikk da vist fram de nye sokkene mine. Det fltes litt rart g p restauranttoalettet i bare sokkene (som i tillegg var s sm) Men vi var heldige som fikk sitte p ordentlig stoler og slapp unna spise p golvet. Ingen selvflge her.


Mine usynlige sokker p restaurant


Vret er fortsatt upklagelig og med 27 grader i gr mtte vi fylle plaskebassenget til O. Han stortrives i vann generelt og bruker gjerne drikkeflaska si til f seg en liten dusj og gjennomvte klr. Han har vrt en uke i barnehagen n og det har vrt stor suksess. Litt grining ved levering, men han har visstnok kastet seg over bde koreansk lunsj og andre unger med stor entusiasme. Ellers er banan og blbr det foretrukne snacks og brdskive med leverpostei er megagodt.

Apropos frukt. Jeg tok med meg en bunke bananer og en pakke med 3(!) epler p den lokale shappa forrige uke. Da jeg betalte stusset jeg litt p prisen, men sliter fortsatt med forst meg p pengene her s betalte noen tjue tusen uten blunke. Da jeg kom gikk det opp for meg at jeg hadde kjpt 3 epler til 12000 WON noe som er ca 80 kroner! Eplene spises med andakt og er litt sure, men jeg mener de er spesielt gode.

Jeg har hatt 2 innleveringer de siste ukene og innser at oppgaveskriving og innkjring i barnehage samme uke kanskje ikke var det smarteste, men det var gjennomfrbart. Hverdagen gr overraskende bra her nede og n teller vi ned til Ingenirens foreldre kommer p besk med litt norske forsyninger. Flyttelasset vrt er visst ogs endelig kommet til landet s satser p levering av de 22(!) eskene neste uke. Gudene vet hva vi har sent. N er det ptide med en fjelltur i finvret fr vi fr grillbesk i kveldingen.

God sndag, happy Chuseok og takk for risen, eller noe snt. Og siden vi skal p en bratt fjellur syntes jeg dette ukjente ordtaket passet godt:


Begynner du frst nynne p takken, s er du alt halvveis opp over bakken!

Fritida flyr

Tida flyr i denne tidssonen ogs. 4 uker allerede og det har blitt mindre tid til blogging en planlagt her nede. La meg gi deg en liten oppsummering p de frste 4 ukene her p ya.

Shopping
Det er ikke rent lite man trenger i skuffer og skap nr det er helt tomt. Alt fra salt og pepper til dopapir og vaskemidler. Det tar tid orientere seg og jeg tr ikke tenke p hvor lang tid det ville tatt UTEN hjelp. Takk og pris for foregangsfamiliene som har guidet meg inn i den koreanske hverdagen. Jeg har vrt p Costco i Busan og gjort storhandling. Der kjper man alt i kilo og liter evt p brett og i paller. Den strste tabben var at jeg kjpte en partypack med Snickers. De har fun size som vil si sm, men det eneste fun med det er at man spiser desto flere. Etter 4 uker har vi endelig spist opp 1,3 kg snickers og jeg sverger p min hals at jeg aldri skal kjpe party packs med sjokolade igjen. Med mindre jeg faktisk skal ha fest. Jeg har hatt mer eller mindre vellykkede kjp s langt. Med unntak av at jeg vasket hret med balsam en uke fr jeg skjnte at noe var litt rart, s har det meste vrt ganske suksess. Det finnes innvandrershapper med vestlig mat og der kjper jeg blant annet havregryn. Det koster nrmere 200 kr for en kg, men litt luksus m man jo unne seg. Men det er ikke bare havrelefse og striskjorte her p Geoje.

Spising
Jeg har vrt s mye mer p restaurant og cafeer de siste ukene enn jeg hadde trodd! Og det er bra mat! Grill p bordet, billig l, Soju (koreansk brennevin) ikke ndvendig med tipsing og mye godt selskap. Senest i dag var jeg p en veldig autentisk koreansk liten restaurant midt mellom byggeplasser og riskere. Veldig god mat, 2 nye gode venner og vi betalte 30.000 for hele mltidet som er litt over 200 kr. Desserter er ikke s veldig vanlig her, og jeg som svrt ofte har behov for bde kaffe og stt etter maten m finne meg i g til et annet serveringssted enn restauranten. Coffee and dessert str det ofte p kafeene her. Og jeg har aldri vrt et sted med s mye kafeer/kaffebarer. Det er ekstremt hy tetthet p disse og jeg har ftt mye god kaffe, frst og fremst iskaffe p grunn av de ca 30 varmegradene vi har. Gode sandwicher kan de ogs ofte by p disse stedene i en overraskende trivelig, dog vestlig atmosfre. Forrige uke var jeg p en veldig st kaf der det sto et tre midt i lokalet og stamgjestene hang tydeligvis bonuskortene sine p dette treet. S nr du kom kjpte kaffe plukket du ned kortet og fikk stempel. Veldig stt og veldig tillitsfullt som jeg opplever Koreanere til vre. Det bringer meg videre til folkene her nede.


Meget god koreansk lunsj i dag. Mye grnnsaker, litt blekksprut, ris og Kimchii. Ved min side sitter veiviseren min evt fadderen min.

Sushi her om dagen. Ikke voldsomt suksess, spesielt ikke den kalde nuddelsuppa med isbiter.


P kaf. God sandwich og st lemonade. Legg merke til den lille heklede brikken under glasset.


It's lamb, restaurant i Okpo. Anbefales!


Folkene
De smiler og ler og tar p Oscar hele tida. Han trives i rampelyset s det er ikke noe stort problem. P butikken setter jeg han i handlevogna snn midt i butikken, s rusler jeg langs reolene mens koreanerne underholder babyen min. Praktisk. I tillegg til de innfdte har man jo ogs en stor andel expats her. Jeg kom i skade for sprre min gode hjelper om det var mye innvandrere i sr Korea. Han s litt rart p meg og spurt, bortsett fra snne som oss, mener du? Vi er alts en ganske stor andel utlendinger her. Alle i samme bt, og alle jeg har mtt er veldig innstillt p hjelpe hverandre, komme med rd og tips og de er inkluderende.


Oscar p lekeplassen, omringet av Koreansk skoleungdom.

Vret
Det har vrt VARMT og litt vanskelig de frste dagene vende seg til det. Ta p genser inne i stedet for ute for eksempel, er en ny opplevelse. Mye grtt og overskya de 2 frste ukene, men n ser det ut til ha klarnet opp og det har vrt nothing but blue skies de siste dagene. Litt lavere temperaturer n (20-25) gjr det veldig behagelig vre bde mor og barn. Koreanerne er livredde for bli brune s de pakker seg inn eller gr med paraply for unng strlene. Vi smrer oss godt, men bretter opp og hper p litt gylden hud.


Fargerik koreansk dame i skyggen.


Fritid
Jeg har jo forsvidt bare fritid ettersom jeg ikke jobber her nede. Men n har jeg meldt meg opp til et rsstudium i Historie som gr over 3 semester ved Universitetet i Nordland. Dette vil si at jeg er 75% student ved siden av vre 98% mor. (Ingeniren er hjemme 1 time fr baby-O legger seg) Jeg er privilegert har vaskehjelp 1 dag i uka s bortsett fra rydde, vaske klr, lage mat og vaske rundt bordet etter hvert mltid, handle, vaske klr og rydde igjen er det ikke mye husarbeid styre med. Etter ettermiddagsluren er det lekeplass p timeplanen og vi triller 5 minutter bort til en stor, fin park med lekeplass med sklier og hinderlype som O stortrives i. Her er det mange andre barn, bde norske og koreanske. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan sitte snakke med de andre foreldrene i stedet for lpet passe p klatreren min, men det er jo ogs veldig morsomt hvor aktiv han har blitt bare de siste 4 ukene. Jeg skviser inn litt Yoga p terrassen nr babyen sover og nyter fjellturer og strandliv sammen med Ingeniren og resten av norskebanden i helgene.


Mat m man ha p stranda ogs.


Er det ikke fint? Gujora beach, ca 24 grader i vannet, 26 i lufta.


Det var en liten oppsummering. Stay tuned og ha tlmodighet med meg, selv om det blir lenge mellom hvert innlegg. Det er ikke mangel p tema skrive om, heller motsatt, s jeg m bare samle tankene litt. Men for vre kort og konkret: Vi har det veldig bra og mye bedre enn jeg hadde turt hpe p.

Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan tilbys.

Morning freshness

Korea har ftt tilnavnet Land of the morning calm etter at en keiser i det kinesiske Ming dynastiet gav Korea tittelen Chaohsien som betyr Morning freshness, alts morra friskhet. Dette var p grunn av den trollbindene skjnnheten av de fotogene, hye fjellene og det klare vannet. Alt dette kombinert med en spesiell stillhet om morgenen. Her i heimen fortolker vi begge uttrykkene og der mor er morrafrisk i dag nyter mann og barn stillheten om morgenen. Dette gjelder forsvidt hver dag for den minste som jeg de frste dagene mtte vekke rundt halv ti. Jeg tenkte det var pga jet lag, men det viser seg at i dag, etter 2 uker i landet s sover han gjerne til halv ni-ni fr han begynner pludre p rommet sitt. Kanskje har det noe gjre med at han for frste gang har ftt eget rom og at mor og far sover veldig urolig p morgenkvisten, kanskje det er derfor han vknet s tidlig p Toten i sommer. At det er helt mrkt p rommet hans er nok ogs en faktor. Sola str opp p andre siden av leiligheten, der ligger terrassen og den benytter jeg til noen herlige Yogarunder. Jeg m forresten f lov reklamere litt for verdens beste app for en Yoga nybegynner; Yoga Studio for Iphone. Den har gode forklaringer, video, musikk og egne timer der du kan fokusere p ulike velser og omrder i kroppen. N har jeg etter 6 uker med apptrening gtt fra beginner til intermediate og det er s gy. Alt fra 10 til 60 minutter kan du gjre og det gjr det veldig lett ta seg en runde. Som regel nr jeg frst fr meg til gjre 15 minutter, s er det veldig fort gjort sette p en 15 minutter til med andre velser. Denne appen har i allefall hjulpet meg til komme i gang og det blir fort 2 timer i lpet av en uke, noe jeg syntes er vel og bra p Yoga fronten.

Vi har forelpig bare benyttet fjellet her 1 gang. Det var forrige sndag og vi hadde med oss kollega, nabo og fjellgeita Kurt som guide. Kurt er mer enn dobbelt s gammel som meg og omtrent i dobbelt s god form ogs. Det er flaut og han er en stor motivasjon og inspirasjon for ungdommen her i heimen. Jeg kan faktisk nesten ikke huske at jeg har vrt s sliten noen gang etter en fjelltur. Det skal sies at det var en stigning p over 300 meter og temperaturen var p 30 grader, luftfuktigheten nrmere 90. Ingeniren gikk i tillegg med bremeis + 12 kg oppi den og jeg var et yeblikk bekymret for om vi i det hele tatt ville komme oss hjem fra den toppen. Kurt kunne antagelig bret oss, hvis ndvendig. Fjellet ligger forvrig rett bak leiligheten vr og vi gikk ut dra og rett opp. Det var utrolig vakkert og utrolig tungt, men s absolutt verdt det. Hvis jeg skal klare vre med p slike fjellturer med barn og barnebarn nr jeg blir 60 s m noe drastisk gjres med formen, det er helt sikkert. Jeg hper at dette Koreaoppholdet gir meg en liten dytt til sprenge grenser for aktivitet, for det er jo s utrolig tilfredsstillende komme p toppen og se utsikten. For ikke snakke om komme hjem igjen og slappe av med supergod samvittighet.


Ikke i nrheten av toppen, gjennomvt og sliten / not even close to the top, soaking wet and exhausted


P vei ned og fornyd med det / On our way down, and happy about that.



Jeg hper p f til en fjelltur denne helga ogs. I tillegg str shopping og en barnedp p plakaten og jeg hper p f tatt en tur til en av strendene. Og i kveld skal jeg ut spise med noen damer jeg har truffet. Det er veldig lett komme i kontakt med folk her. Ikke ndvendigvis lokalbefolkningen, men expatmiljet er stort og pent. Heldige meg!

- men frst en kaffe og avis
i morgenstundens stille bris
<3



In 1934 and emperor of the Ming dynasty of China gave Korea the title Chaohsien wich means Morning freshness. It was because of the spellbinding natural beauty of picturesque, high mountains, the clear sea and its tranquility, particularly in the morning wichh further confirmed the title on South Korea as Land of morning calm. In our household both titles are suitable this morning. Mom is morning fresh and husband and child are enjoying the morning calm. For the youngest this is applicable for every morning so far in Korea. The last two weeks he has not been up earlier than 8 and one several mornings I had to wake him up at 9:30. Possibly because of his own space and dark room with no snoring dad or mom in the bed next to him, but maybe it is because of the calming atmosphere here. This means that I get precious Yoga time in the morning of our terrace. I really recommend the app Yoga Studio for everyone with an iPhone who likes Yoga or wants to start doing Yoga. It has done wonders for my mind and body.

So far we have only used the mountains once. Last sunday we went for a hike with colleague, neighbor and mountain goat, Kurt as a guide. Kurt is twice my age and in twice as good shape. It?s embarrassing and he is a great inspiration for the young in this household. I can almost never remember being so tired as after that hike. Its mentionable that the mountain is over 300 meters high, the temperature was 30 degrees and the humidity close to 90. My husband, in addition, walked with 12 kg on his back and for a moment I was afraid we never were gonna get down from the hill. So with this I swear to get in better shape the next two years in Korea because I also want to walk in the mountains with kids and grandchildren when I am 60. Its gonna be a struggle, but definitely worth it.

I hope to to do some hiking this weekend too. In addition we have some shopping to do, a christening and I hope to see one of the beaches. Tonight I?m going out for dinner with some ladies I met in the Norwegian church. It?s really easy to get in touch with people here. Maybe not the locals, but the expat environment is big and open. Lucky me!

Frykt

Frykt er ofte ubetinget. Svrt ofte frykter vi noe som aldri kommer til skje. Jeg var redd for at jeg ikke fikk gtt no srlig her nede. Jeg som var vant til rusle gatelangs i de vakre gatene i Paris i timesvis noe som var ndvendig for holde vekten nogenlunde tiltross for croissanter og is. Det viser seg at sentrum i Gyeong/Goheyon (jeg skjnner fortsatt ikke hva som er riktig stavelse) er s absolutt i gavstand og i gr ruslet jeg og min venn fra Jren gatelangs i timesvis med hver vr barnevogn, bare avbrutt av noen butikker og et cafebesk med iskaffe og sandwich.


Sandwich og berlinerbolle med kremost inni

Cafeen het ironisk nok Paris baguette og er en kjede her nede med mye digg som gjr det ndvendig med mer ging. Det er overraskende nok skikkelige shoppingmuligheter her, selv om de ikke kan sammenlignes med Paris shoppingen. Fare for at jeg kommer til komme hjem med mye kurver, bokser, hatter, crazy barneklr og andre ting i plastikk. Ellers kan jeg melde om at markedet her har flere uidentifiserbare objekter enn markedet i Paris.


Noe sjmat / some sea food


No trka smfisk og chilli (evt paprika?) / Dried fish and chilli (or peppers?)


Noen som nsker seg prinsessesko, s fr de si fra / Princess shoes, anyone?


Fare for krig mellom Nord- og Sr Korea kunne jeg lese p VG i gr. Det var riktignok etter at en norsk venninne hadde gjort meg oppmerksom p det. Det har jeg alts ikke merket noe til, s vr s snill ikke bekymre dere videre for det der hjemme.

Er det no dyr der da? ville min gamle Mormor spurt. Og da mente hun insekter og smkryp. Jeg kan huske at mark og mus var to av hennes strste frykter i tillegg til kakerlakker og jeg har hrt historien om kakerlakkene p Gran Canaria mer enn en gang, for si det slik. Jeg kan dessverre ikke berolige deg, kjre Mormor. Det er s mange rare dyr her som jeg aldri har sett maken til og i dag kvittet jeg med en bille-lignende sak p strrelse med ei lita mus. Denne hadde tatt kvelden og l p rygg p terrassen. (For de av dere som har sett Lvenes Konge s lignet den veldig p en av billene med horn som vi ser i Hakuna Matata-sangen.) Kakerlakker, frosker, pinnedyr, og edderkopper er noe av det vi har p utsiden her i tillegg til billa med horn, alts. Og s gr det noen geiter rett utfor her gjerdet her og drikker av elvevannet. Men det er vel kanskje myggen som kan gjre mest skade for seg som kan vre brer av Japansk Encefalitt som vi heldigvis har blitt vaksinert mot. Myggnetting er selvsagt montert p alle drer og vinduer her. Ingen grunn til bekymring der alts.

Til dere som har ftt hre at man ikke skal gjre grimaser fordi man kan bli snn: den frykten mora di har pfrt deg er muligens reel. Bare sjekk denne koreanske barntv?n Oscar og jeg s i gr. Det forklarer hvorfor asiatere er litt smalere i ynene enn oss europeere.

video:img4269
Hvorfor asiatere er litt smalere i ynene / why the asian eyes are more narrow


N er det frste fredagskvelden vr her og vi har vrt s heldige ha vrt p pannekakemiddag hos Helga og Daniel og gutta. Jeg m innrmme at jeg savner det norske lyset, men hvem kan vel mle seg med det? Vi sitter p terrassen i insektslevenet, det er 25 grader og dugget renner p lglasset. (vannglasset ogs forsvidt) I morgen er det muligheter for grt og vafler i sjmannskirka og det tror jeg er noe som bare m bli en tradisjon. Tror ikke det er noen fare for at vi skal klare kose oss her nede.

Frykt er uvitenhetens lange skygge.
<3
Fear
Fear is often unconditional. We fear things thats never gonna happen. I was afraid I was not able to walk anywhere here. I am used to walking down the beautiful streets of Paris for hours which was very needed because of all the ice cream and croissants. But luckily the city center of Gyeong is within walking distance. Yesterday we had our first coffee/lunch out at a cafe that ironically is named Paris Baguette and is a chain here with a lot of things that make you need to walk a lot. Also theres quite a lot of shopping possibilities here, not comparable with Paris of course, but it is possible that I will come home with a lot of baskets, boxes, hats, crazy children clothing and a lot of stuff in plastic.

To those who fear for war between south and north, so far we have heard nothing, so relax.

My great grandmother would have asked us if there are any animals here. And by that she meant insects, bugs and little creatures. Mouse and worms were her biggest fears. I must say I couldn't have reassured her as there are plenty of bugs and insects that I?ve never seen before in my life. Today I found a little beatle with a horn (something I?ve only seen in Disneys Lion King) on the terrace. It was taking a nap on its back and are now resting in the grass on the outside of our fence.

To those of you who learned that you must not make faces, or else you will stay that way; that fear that your mother gave you might have been conditional. Just take a look at the video of Oscar above.
Fear is the lengthened shadow of ignorance.


It's Korea time!

Ja, da var vi her da. Jeg har nettopp vknet etter snn ca 8 timer svn, avbrutt av en liten som trodde det var morgen halv 2, men han sovnet igjen rundt 3 og sover fortsatt.

Vi ankom leiligheta vr i gr kveld ca halv 9 etter en noks udramatisk reise p ca 20 timer. Via Amsterdam og Seoul kom vi s til Busan og ble hentet av sjfr som tok oss til Geoje og nrmere bestemt Adel heim som er vrt hjem de neste par rene. Det hele er noe surrealistisk og spesielt siden mannen allerede har dratt p jobb og hverdagen i Korea har blitt kastet p oss. Turen i gr ligger bak meg som en interessant opplevelse siden det var vrt frste mte med businessclass. Hver vr stressless og selvsagt tv-skjerm samt flymatmeny og alt man mtte begjre av drikkevarer. Vi valgte koreansk mat til middag for sette stemingen og ble ikke skuffet, selv om vi mtte ha litt hjelp til hvordan vi skulle spise det. Vi fikk en egen brosjyre med forklaring og pinnetreningen var i gang. Hvis du lurer p hvordan det var fly med baby s langt? Vel, han spiste kveldsmat i Amsterdam, sov stt i eget sete i 8,5 av 10 timer p den lengste turen og fikk frokosten servert 15 minutt fr landing i Seoul. S da klager man ikke.


Prver velge mat fra menyen i vre giga seter p Korean Air prestige class / What to choose from the air plane menu?



Baby-O sover stt ved min side / Sleeping beauty in his very own seat/bed



N har jeg nettopp spist min frste frokost p Geoje. Selskapet som innlosjerer oss hadde ordnet med litt smtteri i leiligheta til vi kom. Loff, smr og syltety er tydeligvis det mest safe for utlendinger her nede. Heldigvis har vi med knekkebrd og makrell i kofferten. Apropos koffert. Vi hadde intet mindre enn 9 kolli som skulle hentes av bagasjebndet i Busan i gr kveld i tillegg til 4 hndbagasje og en baby! Tro det eller ei, men alt kom etter ca 5 minutter venting og vi klarte f alt det p hver vr tralle og ut. N ligger alle koffertene pnet, spredd rundt i leiligheta og venter p at jeg skal forbarme meg over de rydde ut og inn i skuffer og skap som det forvrig er i overflod her. Resten av tingene som er sent fra Paris ankommer forhpentligvis innen en 6 ukers tid da disse ble sent med bt, ikke fly slik vi frst trodde. En liten strek i regninga for min del, men en mindre strek i regninga for de som betaler siden det selvsagt er mye billigere. Leiligheta rommer 2 soverom, 2 bad, 1 kontor en stor stue/kjkken og en terrasse p nrmere 25 kvadrat. Totalt ca 120 kvadrat + uteplassen og vi gr oss nesten bort sammenlignet med det vi er vant til.



P terassen / Outside on the terrace



Vi er s heldige ha kjentfolk fra Jren her nede s allerede om noen timer skal jeg f en guidet tur i omrdet og en butikktur snn at jeg slipper leve p loff og syltety veldig lenge. (Loffen er forsvidt spist opp allerede siden jeg trenger rundt 8 skiver av den for bli mett)

Jeg har ikke rukket f s mye inntrykk av Korea enda, men vi lo masse p flyplassen i Seoul og jeg har notert meg at de liker neonlys som blinker. Temperaturen er n 26 ute og 22 inne. Aircondition er veldig deilig.

Jeg kommer snart tilbake med mer. Det tar litt tid samle tanker, inntrykk og finne litt ekstra energi til skriving.So far so good, jeg tror jeg kan trives her alts. Men for sl ann tonen har jeg funnet et Koreans ordtak, s jeg fr kanskje vente litt med dommen.

En daggammel hvalp frykter ikke tigeren.
Koreansk ordtak

<3



So, the day has come. I just woke up after 8 hours of sleep (if you look away from the baby who thought it was morning at 1:30 and stayed awake till 3) Baby is still sleeping and I just had my first breakfast in Geoje.

We arrived last night after a comfortable journey from Norway, through Amsterdam and Seoul to Busan were our driver picked us up and took us to Geode and the resident Adel heim. It?s quite surreal and husband is already at work, so this is our life now. We live in Korea. Haven't seen much of it yet, but I belive they really like neon signs.

Apartment is great with 2 bedrooms, 2 bathrooms, 1 office, big terrace and large living room / kitchen area. We had no less than 9 objects to collect from the airport yesterday plus 4 hand luggages. We manage with out big troubles and they are now all spread all over the apartment, waiting for me to dig in and find a place for everything. The rest of our things that we sent from Paris will arrive within 6 weeks ( I hope!) they are sent by boat.

I am lucky to have some Norwegian friends in the neighborhood and he will help me find a grocery shop later today. So far so good, but I found a Korean saying; transalted to english is someting like:

A day-old puppy does not fear the tiger.


Stay tuned for more Korea!

Au revoir!

Det er ikke over fr det er over, men n er det definitivt over. Eskene er pakket, nklene levert og rue du General Cordonnier nummer 12 i Neuilly-sur-Seine vil nok aldri mer bli vrt hjem. Vi vil nok sikkert beske byen igjen p en av de mange Paristurene jeg allerede har planlagt, det er tross alt her noen av vre viktigste hendelser i livet har funnet sted. Vi har giftet oss og ftt en baby og hatt opplevelser vi knapt hadde drmt om. Vi har vokst som individer og som familie, og vi har hatt den surrealistiske hverdagen vr i en av verdens mest beskte byer som nesten alle har et eller annet forhold til. Det var trist ta farvel med vennene der. De fleste har jeg blitt kjent med i forbindelse med graviditet og fdsel og de er fra hele verden. Det kjennes veldig spesielt ta farvel med disse damene som har vrt en del av mitt liv i en svrt srbar periode i livet. Det bli mor for frste gang er noe helt spesielt og jeg var ikke bare usikker p mammarollen, men det skulle gjre det i et annet land uten familie i nrheten var ikke barebare. Men damene i Message gjorde alt s mye enklere og kunne dele tanker, bekymringer, erfaringer og f tips og rd til hvordan man gjr det i Frankrike hadde svrt stor betydning for meg. Det er med tungt hjerte jeg sier hadet til de og selv om man s veldig gjerne vil holde kontakten med mange vet jeg at jeg kommer til befinne meg langt unna og ofte i en annen tidssone enn mesteparten av de andre damene som ogs flytter jorda rundt fra Paris. New Zealand, California og Sverige i tillegg til Paris er noen av stedene jeg eventuelt kan beske disse flotte damene i framtida. S jeg hper virkeligp muligheten til det. Dere vil for alltid vre en del av minneboken min og jeg hper mange av dere vil finne veien til Norge i framtiden. Dere er veldig velkommen.


Baby var ikke superfornyd med pakkinga / Not superhappy about moving

N er jeg og baby-O vel plassert hjemme hos mor og far. Ingeniren og far kommer med et siste flyttelass i lpet av helgen. De er passe grne og kjrer Tesla fra Paris. Far er selvsagt galest som har kjrt tur-retur. Selv om han ikke har tegn til rekkevidde angst har han til tider tydelige ladestolpe-hallusinasjoner. Det meldes om 36 grader i Paris i kveld. Her p Raufoss er det 10. God sommer! Men jeg klager allikevel ikke. Lukten av vt asfalt og det irrgrnne gresset kjemper om kapp med lukten av utsprungne peoner som strekker seg s lange de er for suge til seg vann og ikke minst lyset som er s spesielt her nord. (Nord i verdenssammenheng) Her skal vi vre den neste mneden til vi skal ut p nye eventyr og vi tar en liten pause mens livet skjer akkurat her, akkurat n i mine barndomstrakter.




Hagen til mor og far i kveld / My parents garden tonight


Et hjemlig sted p jorden
er ganske godt ha,
s kan man si: P gjensyn,
nr man drar derifra.
Rudolf Nilsen

And for you my dear friends:

The lady has sung her last tone for us in rue du General Cordonnier number 12 in Neuilly. I am already planning trips back for the things we didn`t do, but most of all to go down the famous lane of memories. This is where the big things in our life so far have happened. During our time in Paris we got married, we had a baby and we have grown as individuals and as a family. But the most difficult part is to say goodbye to all the wonderful ladies in Message who has been such a great support. To be a mum was scary enough and to do it in a country where the language was not even my second and far from family was a big challenge. To have someone to share these difficult times with, to ask questions, share thoughts and worries and to get advice on how to do things in France has been very helpful and meaningful for me. I feel that I will always have a special connection with these ladies. (and their babies) To know that they are also moving all over the globe makes it a bit more difficult to stay in touch, but I really hope the social network will help us a great deal. I hope I will have the opportunity to visit some of these beautiful ladies in California, New Zealand, Sweden and of course Paris which are among some of the places they are located.


You will forever be in my book of memories and hopefully some of you will find your way to Norway in the future. You are very welcome!


Now I am in my parents house in a tiny place called Raufoss. 5000 inhabitants and lots of snow in the winter. The temperature says 10 degrees at the moment, which some of you might think is winter temperature. I wish. But the sceneray and the light and the fresh air! The smell of rain in the green, green grass and the flowers who are in full bloom and stretching as long as they can to soak up all the light and water is so beautiful it makes my eyes allergic or something. Life goes on to new adventures and right now we are having a pause while life happens in my child hood street.

Flinke folk

vre flink. Det er noks subjektivt. Vi syntes ungen vr er kjempeflink og vi sier det til han hele tida. Han er s flink som gaper nr vi kommer med skjea, som klarer reise seg eller klappe eller trille ball. Alts banale, trivielle saker som vi roser han veldig for. Jeg hrer folk sier at du ikke skal skryte s masse av barna. At de vokser opp til tro at de er verdensmestere i alt og ikke vil takle tape, eller tror at det kan delta i talentprogrammer med balltrillingsteknikken sin. Vel...jeg er av den mening av babyer trenger roses og oppfordres snn at de blir stolte av seg selv og oppleve mestring. Det er vr oppgave bygge selvbildet og selvtilliten hans slik at han kan takle motgang nr den kommer. Han har allerede opplevd en del motgang. Slik som at han ikke fr lov til spise helt selv enda, eller at han m opp av badekaret nr han begynner bli bl p leppene og mtte ha p caps og solbriller i sola. Tunge saker.

Ikke for skryte, men min familie florerer av flinke folk. Og da mener jeg ikke bare snn helt okey gode p noe eller slik som babyen at de klarer sitte oppreist p stolen eller ta av seg sokkene selv, men serist flinke slik at de vil skille seg ut i en mengde. Vi snakker om kunstnere, musikere, kakebakere, matlagere, idrettsutvere, akademikere, sosiale lyspunkt og omsorgsmennesker. Det er egentlig litt vanskelig forst hva som skjedde med meg opp i det hele. I dag er jeg forresten veldig flink p skyve tanken om pakking og flytting foran meg. S langt i dag har vi utnyttet dagen med en spasertur i nabolaget og 3-retters lunsj p favorittplassen. Gaspacho, csarsalat og jordbr sto p menyen i dag. Et glass hvitvin og en espresso toppet det hele. Baby-O er storfornyd kar p restaurant s lenge han fr en brdskalk. N mtte vi trekke inn i kulda (les: 30 grader i stedet for 36 ute) og kikke litt p Tour de France. I tillegg til Reiseradioen p Nrk p1 som jeg er vokst opp med, er Tour de France definisjonen av sommer snn medie-messig for meg. S n er det definitivt sommer, hvis noen skulle lure.


Mini p restaurant. Fornyd s lenge han fr brd og vin.



Men tilbake til de begavede mennesker som bruker dagene sine p noe produktivt. Dette gjelder alts ikke bare min blodsslekt, men Ingenirens familie har ogs vist seg ha uante talenter. Min kjre svigerinne Karianne skal i sommer ha kunstutstilling i Drengstua p Gjvik grd. Dette m dere ikke g glipp av hvis dere befinner dere i innlandet! Det er faktisk s bra at det bare er ta turen fra der du mtte befinne deg og komme deg til omrdet. Lrdag 25. juli blir det pning og da skal i tillegg min begavede onkel Ola spille p samme sted sammen med duoen som spilte i bryllupet vrt. Alts om 3 uker akkurat. Vi hper p sommervr, masse folk og stor oppslutning p utstillingen til K som skal st en uke. (hvis jeg ikke husker helt feil) For gi dere en liten smakebit p hva hun har by p legger jeg ute dette maleriet som hun har malt av baby-O som vi var s heldige f av mine svigerforeldre til babyens barnevelsignelse.


Det er ikke vanskelig se hvem dette er.
Malt av Karianne Sandven

Jeg er utrolig heldig som omgir meg med s mye flinke folk! P tide g i meg sjl og bli flink p noe. Flink pike, derimot, det har jeg ingen intensjon om vre. Og misforst meg rett, jeg er helt for jenke litt p forventingene om vre s grdig flinke til alt. Vi er alle flinke til noe p vr mte.

Til slutt m jeg bare f lov gratulere de flinke mennene; Ingeniren og Senior Ingeniren ,aka svigerfar, med dagen. De er faktisk Amerikanske stasborgere begge to. Hurray!

Eg e'kje flink med halleluja,
men e ein klppar p shalala.

--*--

Super-short english summary

Our baby is very talented. My familiy are very talented. Don't know what happend to me, I need to get good at something.

My sister in law is having and art exhibitaion close to my parents place this summer. The painting of Baby-O is her work <3 We had lunch at our favorite place in Neuilly today. Gaspacho, Cesar salad and strawberries were on the menu. The perfect touch was the glass of cold, white Sancerre and of course an espresso.The kid is happy dining out as long as he gets a piece of bread. And wine, as you can see.

Happy 4th of July to the Enginer and his father who are both born in the US. Hurray!

Vr og klr

31,9 ute, 31,3 inne. Det er temperaturen n nr jeg legger meg 23.30. Dette har vrt den store dagen for sende snapchat med temperaturmling p bildet. Eller kanskje er det fordi jeg har sendt s mange selv at jeg har ftt mange tilbake. Det er uansett hyggelig se at temperaturen endelig har bikket 20 mange steder i landet og bilder av badende barn og is-spisende voksne har sneket seg inn med tall som 23, 25 og 28 midt i bildet. (Hvis det er noen som ikke skjnner hva jeg snakker om n s er alts dette en mte dele bilder med andre p telefonen)


Her ser du et eksempel p snapchat fra senga klokka 23.40 i kveld


Det gr sport i klage p vret til tider. For ikke snakke om hvor mye spalteplass det fr. Det minst konstruktive man kan gjre er egentlig klage p vre, for det fr man ikke gjort noe som helst med. (Meg bekjent, i alle fall. Si fra hvis du har noen triks om hvordan det kan pvirkes) Men det finnes mange mter takle vre p. Jeg tar meg selv i forklare uttrykket Det finnes ikke drlig vr? og s videre til folk som ikke er fra Norge. Det klinger ikke like bra med No bad weather, only bad clothing. Men de fleste tar poenget. Her i Paris har jeg lrt meg at det finnes nesten ikke drlig vr og heller ikke mye drlige klr. En regnbyge i ny og ne og en collegegenser med ujevne mellomrom er oppleve, men stort sett bra.

Med temperaturer over 30 hele dgnet, gjelder det finne en slags overlevelsestaktikk. Heldigvis ser det ut til at Baby-O tar det hele med knusende ro og er like blid som alltid og syntes det er helt topp slippe pysj og dyne til natten. Det syntes jeg ogs er helt okey, og priser meg lykkelig for at jeg slipper ligge med et snt vattstykke fra navlen og ned til knrne slik som ungen gjr. I dag skte vi tilflukt p et kjpesenter i nrheten. Oscar fikk ettermiddagsluren sin der inne, mens jeg ruslet sakte rundt og nt aircondition som gjorde bygget 10 grader kaldere enn utendrstemperaturen. P Body Shop kom jeg over en hyggelig kar som anbefalte meg kjpe en body slush og putte den i kjleskapet for s smre den p fr jeg skulle legge meg i kveld. Jeg bet p tipset hans og kjpte den uten videre vurdering.

Kvelden har gtt med til sortere klr. Hva skal til Korea, hva skal til Norge og hva skal kastes. Overveldende, lite moro og en tankevekker. Jeg har MYE klr, men det er selvsagt alltid feil klr. Men i frykt for at det ikke er mye klr i min strrelse (les: berstor) i Korea, tror jeg nok at det meste blir med. En annen expatkone som har vrt i Korea et r n kunne fortelle meg at alle hennes Parisklr fortsatt l i esker der nede. N gikk det mest i joggesko, jeans og treningsklr. Bedre kjent som Raufossuniform (I flge min mor). Vi som flte vi hadde blitt litt franske i stilen etter 2 og et halvt r her kan vre sikre p at vi er ganske s nedslipt (muligens til under der vi var i utgangspunktet) nr vi kommer hjem til Norge.

Mens jeg sorterte klr var jeg med stor glede vitne til at naboen holdt konsert. Det m ha vrt ganske magne mennesker der og mange som opptrdde for variasjonen i spillingen var stor og applausen enorm. Og det var velfortjent. Jeg har sjelden opplevd bedre musikkopplevelse med klassisk og jazz om hverandre og det var fler enn meg som satt i vinduet og lyttet i gata vr. Det var et slikt yeblikk som jeg tenker at jeg vil huske for resten av mitt liv og jeg skulle nske jeg hadde alt p tape, men her er noen smakebiter.

video:img3921


video:img3922


De spilte noen klassiske stykker av en annen verden og for meg som sitter klimprer s seiler vi p Mjsa og syntes den er vanskelig s kan du si at dette gav meg gsehud, hakeslepp og trer i ynene.

Kvelden ble avsluttet med en kald dusj. Det var hyst ndvendig. Og til slutt en kald body slush fra kjleskapet. Den var kald i ca 30 sekunder. Like lang tid som hret brukte p trke. N har jeg funnet senga og kunne gjerne tatt en ny dusj allerede. Vifta str p og hjelper forhpentligvis meg og babyen til sove gjennom hele natta. Ingeniren er s heldig befinne seg i Norges land og kunne nettopp rapportere om 17 grader p hotellrommet. Det er mer passende sovetemp. Jeg priser meg bare lykkelig for at jeg ikke er hygravid i r og denne varmen gr nok over akkurat nr jeg er akklimatisert og syntes den begynner bli behagelig. N lyser fullmnen over de franske pipene. Det er den siste jeg skal oppleve i Paris p hvem vet hvor lang tid. Det er s vakkert, vemodig og varmt.

I juni har et regnskyll lite si. En time etter uvret kan en knapt merke at den vakre, lyse dagen har gtt. Jorden blir om sommeren likes fort trr som et barnekinn.

Mang slags kjrlighet

Vi visste at det ikke ville vare evig, men et lite yeblikk hadde jeg et hp om det. Paris-eventyret som jeg bare hadde drmt om ble til virkelighet og de 18 mnedene vi ble forespeilet ble til 2,5 r som n gr mot slutten. Det er bare et par uker siden vi fikk den endelige beskjeden om mobilisering til Sr Korea. I august. Siden vi allerede har planlagt 4 uker Norgesferie betyr dette at vi n har igjen en mned i denne vakre byen. Det er litt som m ordnes nr man skal flytte til andre siden av jorden for et par r. Visumsknad, vaksinering, identitetskort, pakking, flyttebil og kasting. Men mest av alt: jeg rekker ikke bli mett p Paris. I dag mandag, er i tillegg bakeren stengt s jeg er stygt redd jeg ikke rekker smake p alle kakene fr jeg drar. Jeg m n f ut fingern og bestille bord her og der, beske museer, rusle i parker, ta farvel med mennesker og gatene som jeg har blitt s innmari glad i. Det er en slik flelse av ha s mye gjre at man blir sliten av tanken og ikke klarer gjre noe som helst. Snn som n burde jeg ha pakket ut av koffertene etter helgens utflukt, men sitter her og skriver i stedet. Selv om det er mye som gjenstr, fler jeg at vi har opplevd utrolig mye i denne byen og ikke minst dyrket kjrligheten. Vi har bde giftet oss og ftt en unge den tiden vi har bodd her og Paris vil for alltid ha en spesiell plass i hjertet vrt. Du skal ikke se bort i fra at det vil bli noen ferieturer hit i framtida.


Under Eiffeltrnet

Og helgens begivenhet fortjener ogs en notis. Vi var s heldige f dele en av livets strste dager med et vennepar i Arendal. Vakrere omgivelser og mennesker skal man lete lenge etter. Srlandsidyll som ramme rundt et kjrlighetsfullt selskap og vi koste oss veldig. Ingeniren gikk s langt som si at det er slike helger som gjr livet verdt leve, og jeg kunne ikke vrt mer enig med han. Det betyr s utrolig mye for meg at jeg har klart holde kontakten med s mange av mine studievenninner til tross for at den geografiske avstanden til tider har vrt stor (og strre skal den bli). Og jeg vet at det ikke kommer av seg selv. Jeg har forskt treffe s mange som mulig nr vi har vrt i samme by, deltatt p s mange sammenkomster som det har latt seg gjre og hyppige meldinger og snapper gjr at jeg fler meg en del av livet til de fine jentene. Det at s mange av dem har vrt p besk i Paris opptil flere ganger setter jeg ogs utrolig stor pris p. Og som om ikke det er nok har alle kjrestene som har kommet inn i bildet vist seg vre like flotte folk og matcher jentene og glir rett inn i gjengen uten tilsynelatende anstrengelser. Jeg er evig takknemlig for dere og m brudeparets kjrlighet og mitt vennskap med dem og de andre vare evig. Mens vi feiret kjrligheten i skjrgrden i Arendal var baby-O p Toten og tok seg av besteforeldrene slik at vi kunne slappe helt av hele helgen.


De fine jentene med det nydelige brudeparet i midten


Noe annet som vi til tider trodde ville vare evig var min kjre oldemor. Hun har alltid vrt ung til sinns og kommet seg p beina igjen etter alle mulig utfordringer kroppen har bydd p. Lrdag kveld tok hun sitt siste ndedrag med hnden i sin datters og til musikk hun likte s godt. Jeg tror hun var klar for forlate oss n, selv om hun har klamret seg til livet og spist lakrisbter til siste slutt. Jeg vet det betydde mye for henne at hun fikk treffe sitt tippoldebarn ved flere anledninger og at han i tillegg har samme navn som hennes far var ekstra stas. Jeg har vokst opp med mormor som vi alle kaller henne uavhengig av relasjon, i samme hus. Hun har forsynt meg med risengrynsgrt nr mor, eller kanskje spesielt far, lagde mindre fristende middager. (Noe som ikke var srlig sjelden) Hennes skuff med silketrkler og knaggrekke med perlekjeder var alltid spennende f se p. Sist jeg beskte henne, for en dry uke siden nsket hun meg alt godt i livet og jeg svarte at jeg har de beste forutsetninger og svrt gode gener, s det skal nok g bra. P vei ut dra hennes sa jeg: vi ses, Mormor! men i det jeg lukket den inns jeg at det nok ikke ville bli i det livet vi kjenner i dag. Minnene lever videre og jeg tror hun har det godt n. N sitter hun nok p en sky og spiller fiolin mens mannen som hun har levd uten i 30 r endelig sitter ved hennes side igjen og pilker. Takk, Mormor!


Mormor med tippoldebarnet


- Hvordan staver man kjrlighet? spurte Nasse Nff.
- Man staver ikke kjrlighet, man fler den, svarte Ole Brumm.
Les mer i arkivet Mars 2018 Februar 2018 Desember 2017
idahartveit

idahartveit

30, Vestre Toten

Etter 2,5 r i Sr-Korea og 2,5 r i Paris er jeg n tilbake i Norge med nye perspektiver p tilvrlsen. Fra Croissanter og vin til fermentert kl og risbrennevin og n tilbake til brunosten. Her vil jeg med et skrblikk fortelle deg om viktige og mindre viktige hendelser i mitt liv.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker